EUs kvotesystem og CO₂-prising - hvordan kan bedrifter få kontroll over de økende CO₂-kostnadene?

De viktigste faktaene i korte trekk:

• Det europeiske kvotehandelssystemet EU-ETS 1 har vært i kraft siden 2005, og regulerer utslippene fra energiintensive bedrifter og energibransjen gjennom handel med sertifikater i samsvar med prinsippet om "cap and trade".
• For å implementere dette i nasjonal lovgivning ble CO₂-avgiften (også kalt CO₂-skatt) for fossile energikilder innført i Tyskland i 2021 og regulert gjennom loven om handel med utslippsrettigheter for brensel (BEHG).
• Fra 2027 vil EU-ETS 2 for sektorene bygg og transport supplere EU-ETS 1 og den tyske CO₂-Erstatte prissetting
• Rundt 75 % av energien som kreves i industrien, går med til oppvarming
• Gjennom intelligente effektivitets- og substitusjonstiltak, f.eks. bruk av moderne energifleksible halloppvarmingssystemer, kan bedrifter redusere CO₂-forbruket sitt betydelig og senke kostnadene vesentlig.

Hvordan fungerer ETS?

Det europeiske utslippshandelssystemet EU-EHS (engelsk: Emissions Trading System EU-ETS) har siden 2005 vært det sentrale klimabeskyttelsesinstrumentet for EU og de tre andre nasjonene Norge, Island og Liechtenstein (27+3). Siden 2020 er det også koblet til det sveitsiske utslippshandelssystemet. Målet er å redusere utslippene av CO₂ og andre klimagasser i energisektoren og energiintensive næringer, og samtidig oppnå en styrende effekt mot klimavennlige teknologier. Dette skjer etter cap & trade-prinsippet, ved at det defineres en årlig nedadgående utslippsgrense (cap) som tildeles bedriftene i form av omsettelige utslippsrettigheter (EUA – European Union Allowances) (trade). EU-ETS implementeres i nasjonal lovgivning gjennom NAP-er, dvs. nasjonale tildelingsplaner (allokeringsplaner).

• Cap (øvre grense): Siden 2013 har EU fastsatt en årlig øvre grense for de totale klimagassutslippene som bedrifter som er underlagt kvotehandel kan slippe ut. Denne øvre grensen ligger under den faktiske utslippsmengden og reduseres gradvis over årene. For øyeblikket er det planlagt at den tillatte utslippsmengden skal reduseres med 2,2 prosent årlig. Den lineære reduksjonen i sertifikatmengden vil bli betydelig skjerpet i de kommende årene til verdier mellom -4,3 og -5,43 %.
• utslippskvoter (EUA - European Union Allowances): Denne øvre grensen (cap) tildeles av Den europeiske union i form av omsettelige utslippsrettigheter (også kalt forurensningsrettigheter eller utslippssertifikater) til selskaper som er underlagt utslippshandel, og som deretter må innløse disse for hver tonn CO₂ de forårsaker. Med andre ord: For hver tonn CO₂ et selskap slipper ut, trenger det et sertifikat. Størstedelen av disse CO₂-sertifikatene tildeles gjennom auksjon, mens en mindre del stilles gratis til rådighet av EU. Antallet sertifikater som kreves per bedrift, beregnes hittil ved hjelp av såkalt „grandfathering“. Dette beregner energimengden som bedriften har forbruket til nå, eller som er absolutt nødvendig for denne bedriften. For den andelen som eventuelt kan spares gjennom modernisering, må bedriften selv kjøpe flere sertifikater.
• Handel (Handel)Traded (EU ETS eller BEHG) er uinnløste sertifikater fra bedrifter og en generell gratiskvote. Det betyr at bedrifter som slipper ut mindre enn den tildelte mengden, kan selge overskuddskvotene sine på annenhåndsmarkedet. Kjøperne er de bedriftene som produserer mer utslipp enn de kvotene de har fått tildelt. Ettersom antallet tildelte utslippskvoter (EUA-er) reduseres hvert år i det europeiske kvotesystemet, forsterkes insentivet til å spare penger. For eksempel falt antallet kvoter som ble auksjonert ut i 2024 til 85 millioner, sammenlignet med 92 millioner i 2023.

EU-ETS fungerer altså etter markedsprinsippet, det vil si at prisen på CO₂-sertifikater bestemmes av tilbud og etterspørsel. Økonomisk sett er utslippssertifikatene et nytt Knapphetsvare som ble lansert på markedet Produksjonsfaktor kan brukes i produksjon av produkter eller selges videre på markedet. Jo lavere den øvre grensen (taket) er, desto mer begrenset og dyrere blir sertifikatene. Dette skaper et økonomisk insentiv til å redusere utslippene. I tillegg kan markedsprisene for visse produkter bli dyrere, noe som også kan føre til enda mer økonomisk bruk av klimaskadelige produkter.

nEHS i Tyskland – CO₂-prisen

CO₂-prising er generelt sett et miljøpolitisk tiltak som setter en pris på utslipp av karbondioksid (CO₂) gjennom en avgift på fossile brensler som bensin, diesel, fyringsolje, naturgass eller kull. Målet er også her å redusere utslippene av klimagasser ved å skape økonomiske insentiver til å gå over til mer klimavennlige alternativer som fornybar energi eller energieffektive teknologier. I Europa finnes det CO₂-prising i 20 land så langt. Finland og Polen var pionerer og innførte dette klimabeskyttelsesinstrumentet allerede i 1990.

Siden 1. januar 2021 har Tyskland med sin CO₂-prising opprettet et nasjonalt utslippshandelssystem (nEHS) for sektorer som ikke er omfattet av EUs utslippshandel (dvs. transport, bygg og anlegg og landbruk), og dermed implementert NAP i nasjonal lovgivning. Dette reguleres av loven om utslippshandel for drivstoff (BEHG). Siden 2024 omfatter den også CO₂-utslipp fra avfallsforbrenningsanlegg. Dermed gjelder også en såkalt CO₂-pris for veitrafikk og oppvarming. Siden innføringen i 2021 har CO₂-prisene i Tyskland steget årlig. De ble først definert som faste priser (2021 til 2025), men fra 2026 vil de bli erstattet av handel med sertifikater i priskorridoren. Denne vil ligge mellom 55 € og 65 € per sertifikat. Fra 2027 skal dette systemet imidlertid erstattes fullstendig av det nye EU ETS 2.

*Note: For 2026 vil overgangen til sertifikathandel i priskorridoren 55 til 65 euro per tonn CO₂ planlagt. Fra 2027 erstatter EU-ETS 2 den tidligere prissettingen ved å innføre fri handel med sertifikater på markedet, med priser som ifølge eksperter kan ligge mellom 70 og 340 euro per sertifikat. I denne grafen er det lagt til grunn 200 euro per sertifikat og tonn CO₂. (Kilde: KÜBLER GmbH Energiesparende Hallenheizungen)

Hvem er berørt av EU-ETS og CO₂-prising?

Bedrifter er enten pålagt utslippshandel – EU-ETS eller CO₂-prising (BEHG) – eller kan melde seg inn i frivillig utslippshandel. EU-ETS gjelder for alle 27 medlemsland i Den europeiske union. I tillegg har også Norge, Island og Liechtenstein sluttet seg til ordningen (27+3). Storbritannia og Nord-Irland deltok i EU-ETS frem til 31.12.2020 (Brexit). I den såkalte EU-ETS 1 i første fase registreres utslippene fra rundt 9000 anlegg i energisektoren og den energiintensive industrien, hvis anlegg har en varmeeffekt på mer enn 20 megawatt. Til sammen forårsaker disse anleggene rundt 40 % av klimagassutslippene i Europa. I henhold til vedlegg 1 til EUs utslippshandelssystem (EU ETS) omfatter dette særlig:

• Kraftstasjoner
• Mineraloljeraffinerier
• Smelting av jern og stål
• Sement- og kalkproduksjon
• Glass-, keramikk- og teglindustrien
• Produksjon av papir og cellulose
• Intra-europeisk flytrafikk (siden 2012)
• Sjøtransport (siden 2024)

Mens antallet installasjoner fordeler seg nesten én til én mellom industri- og energisektoren, står energianleggene for rundt tre fjerdedeler av utslippene. Rundt halvparten av energianleggene er store forbrenningsanlegg, det vil si kraftverk, kraftvarmeverk og varmeverk med en nominell termisk effekt på over 50 MW. Disse anleggene står for over 98 prosent av utslippene i energisektoren. De "fire store" energileverandørene, RWE, Vattenfall, E.ON og EnBW, er de største operatørene av store forbrenningsanlegg i Tyskland.

Når det gjelder Tyskland og CO₂-avgiften, ligger plikten til å avgi utslippskvoter i utgangspunktet hos de såkalte "distributørene", det vil si selskapene som først selger diesel, bensin og lignende i Tyskland (oppstrømsmetode). Dette nEHS-systemet berører hovedsakelig mineraloljeforhandlere, flytende gassforhandlere, naturgass- og varmeforsyningsselskaper, kullleverandører og kullbrukere, samt importører og raffinerier.

For å unngå dobbeltbelastning er samspillet mellom CO₂-avgiften og EU-ETS i Tyskland utformet slik at kostnadene ved CO₂-avgiften ikke må videreføres til EU-ETS-anleggsoperatørene.

Hva har EU-ETS og CO₂-prisen til felles? Hvor er forskjellene?

CO₂-avgift og EU-ETS er ulike mekanismer for CO₂-regulering. Begge systemene har som mål å redusere CO₂-utslippene. Overlappingen mellom CO₂-avgift og EUs utslippshandelssystem EU-ETS ligger altså hovedsakelig i det felles målet: å bekjempe klimaendringene. Begge mekanismene prissetter CO₂-utslipp og skaper dermed insentiver for utslippsreduksjoner. Det er imidlertid også forskjeller, særlig i måten CO₂-prisen fastsettes på og hvilke sektorer som omfattes. Innenfor rammen av EU-ETS dannes prisen for CO₂ på markedet, mens prisen for CO₂-avgiften fastsettes av staten.

EU-ETS 2 – det nye handelssystemet med drastiske konsekvenser for CO₂-Kostnader?

Fra 2027 vil det bli innført et nytt, uavhengig kvotehandelssystem som en del av Fit-for-55-pakken, kalt EU-ETS 2. Det gjelder utslipp fra veitrafikk, bygninger og industri- og energianlegg som på grunn av sin størrelse ikke faller inn under EU-ETS 1. Prissettingen vil være sammenlignbar med den som allerede gjelder for Nasjonalt system for handel med utslippskvoter (nEHS) innført i 2021 om oppstrømsmetoden. Rettighetene auksjoneres bort i sin helhet, og CO₂-prisene dannes dermed på karbonmarkedet. Tyskland har så langt fastsatt et tak på mellom 55 og 65 euro, mens EU diskuterer 45 euro, noe kritikere påpeker mangler i form av manglende styrende effekt. Andre prognoser forventer mye høyere priser. Eksperter nevner en priskorridor på 70 til 340 euro per sertifikat ved starten av EU-ETS 2.

CO₂-kostnader og lønnsomhet fra 2027 – et praktisk eksempel*

* Kanter & Schlosser Metallgesellschaft mbH, Trier (Grafisk: KÜBLER GmbH Energiesparende Hallenheizungen)

EU-kommisjonen diskuterer for tiden planene om å innføre "Clean Industrial Deal". Den omfattende tiltakspakken har som mål å gjøre den europeiske økonomien mer konkurransedyktig og klimavennlig på samme tid. Pakken for ren industri fokuserer på fire hovedområder:

• Hjelper særlig energiintensive industrier med omstillingen
• Mer grønn teknologi fra EU
• Redusere byråkratiske hindringer
• Finansiering på opptil 100 milliarder euro

Konklusjon: Totalt sett kan man foreløpig bare spekulere i hvor høye CO₂-prisene vil bli, og det er også helt uvisst hva dette konkret vil bety for næringsliv og industri. Det som er klart, er at fra 2027 vil CO₂-prising bli enda mer internasjonal og dynamisk. Fra 2030 kan det komme ytterligere justeringer som skjerper de regulatoriske rammebetingelsene. Og: På grunn av de ambisiøse klimamålene i Tyskland og EU må bedrifter på lang sikt regne med strengere krav til CO₂-reduksjon.

Hvilke muligheter har bedrifter til å spare CO₂-kostnader?

Det gode med CO₂-avgiften: Politikerne skaper dermed reelle insentiver for å gjøre energieffektivitet, bruk av klimavennlige energikilder og utvikling av innovative produkter attraktivt for bedrifter og forbrukere. Som bedrift eller forbruker bestemmer du selv: Er det mer fornuftig for deg å betale CO₂-avgiften eller å motvirke kostnadsøkningen gjennom passende tiltak? Vårt tips: Prøv å nå målene dine med så lite energi som mulig, og vurder å bruke fornybar energi på lang sikt. Da vinner begge parter: klimaet og bedriften din. Nedenfor gir vi deg eksempler på hvordan du kan bruke CO₂-avgifter som et styringsverktøy for bærekraft og effektivitet med en smart strategi.

Invester og dra nytte av energieffektivitet

Varme står for rundt 75 % av energiforbruket i mange bransjer, og det er her man har størst mulighet til å redusere energiforbruket og kostnadene. Energieffektive systemer for oppvarming av haller, som Fair.AIdH-teknologiene (f.eks. FUTURA, ELEXTRA) i kombinasjon med smarte kontrollsystemer (f.eks. CELESTRA) har vist seg å redusere energiforbruket med opptil 70 % og mer. Med tanke på det høye forbruket i industrien reduserer dette også belastningen på bedriftene og miljøet betydelig. Omstillingen er ofte enklere enn forventet, og kan som regel gjennomføres under drift.

Overgang til fornybar energi

Varmeanlegg av høy kvalitet har en levetid på 20, 30 år og mer. Velg energifleksible teknologier nå, slik at du når som helst kan bytte til fornybare energikilder som solceller eller hydrogen når du investerer i et nytt varmesystem. Det fine er at du med disse systemene allerede i dag kan ta i bruk de mest kostnadseffektive energikildene og også bruke dem i miksen. Dermed kan du enkelt oppfylle kravene om klimanøytralitet innen 2045 (Tyskland) eller 2050 (EU) uten å sette lønnsomheten i bedriften din på spill. Samtidig baner du vei for selvforsyning med energi.

Hvorfor det lønner seg å leie i stedet for å investere

Hver dag som utdaterte varmesystemer i haller fortsetter å være i drift, betyr store kostnader og miljøforurensning. Mange beslutningstakere er klar over dette, og oppussingsetterslepet er velkjent, men det er likevel mange forretningsmessige grunner til å utsette modernisering av varmeanlegg. Et løsningskonsept for dette dilemmaet er imidlertid mindre kjent: en smart utleiemodell kalt Varmeanlegg. Denne utleiemodellen er økonomisk interessant for bedriftene på to måter:

• Ingen investering
• Ingen amortiseringskostnad
• Opptil 20 % total kostnadsreduksjon avhengig av systemet

Årsaken ligger i effektiviteten til moderne teknologi. Besparelsen i energikostnader overstiger vanligvis leiekostnadene og gir lavere oppvarmingskostnader totalt sett. De som ikke kan eller vil investere, men likevel ønsker å dra nytte av moderne effektiv teknologi til oppvarming av produksjons- og lagerhaller og dermed redusere tilleggskostnadene ved CO₂-prising, gjør klokt i å velge HeizWerk.

Konklusjon: Begynn nå å redusere CO₂-utslippene fra bedriften din!

Selv om mye fortsatt er uavklart på grunn av regjeringsskiftet i USA og Tyskland, og noen EU-beslutninger fortsatt ikke er tatt, bør bedrifter utvikle strategier i god tid for å være klokt og sikkert posisjonert for fremtiden. Få oversikt over potensielle besparelser og reduser CO₂-utslipp og energiforbruk på en målrettet måte. Spesielt i hallbygg gir en modernisering av oppvarmingssystemet med energifleksible systemer (Fair.AIdH*-teknologier) store besparingsmuligheter. På denne måten kan du ikke bare kompensere for de høye energiprisene, men også øke lønnsomheten og fremtidssikre driften din. Du kan gjerne regne med gratis CO₂-kalkulator og få en innledende vurdering av hvor og hvordan du fortsatt kan redusere!

Kilder:

• CO₂-avgift i Europa: 19 EU-land har innført CO₂-avgift | INDUSTRIEMAGAZIN
• Europeisk handel med utslippskvoter | Federal Environment Agency
• Nasjonal tildelingsplan - Wikipedia
• Inntektene fra kvotehandel igjen på rekordnivå | Federal Environment Agency
• https://de.wikipedia.org/wiki/European_Green_Deal#:~:text=Mit%20der%20Zustimmung%20durch%20den,29.%20Juli%202021%20in%20Kraft
• https://correctiv.org/faktencheck/2025/02/21/emissionshandel-was-ueber-die-zukuenftige-entwicklung-der-CO₂-preise-bekannt-ist/
• https://carboneer.earth/de/2024/09/das-neue-eu-ets-2-bepreisung-von-emissionen-in-gebaeuden-und-im-strassenverkehr/
• https://www.t-online.de/mobilitaet/aktuelles/id_100720166/preise-fuer-benzin-und-diesel-neue-prognose-so-teuer-wird-tanken-ab-2027.html