Tilbake

EU ETS OG CO2-prising - hvordan får selskapene økende CO2-kostnadene under kontroll?

20. mai 2025
Jorden i skyer med "COST"-tekstoverlegg
Karbondioksid er en av klimagassene som frigjøres av menneskelige aktiviteter, og regnes som hovedårsaken til den globale oppvarmingen. CO2-pris (også kjent på folkemunne som CO2-avgift) og det europeiske kvotehandelssystemet (ETS) har som mål å redusere klimapåvirkningen fra CO2 ved å gi selskaper insentiver til å redusere utslippene sine. Hvordan fungerer disse systemene? Og hvilke virkemidler har de berørte selskapene for å mestre balansegangen - mellom klimakrav og behovet for å drive økonomisk?

De viktigste faktaene i korte trekk:

  • Det europeiske kvotehandelssystemet EU-ETS 1 har vært i kraft siden 2005, og regulerer utslippene fra energiintensive bedrifter og energibransjen gjennom handel med sertifikater i samsvar med prinsippet om "cap and trade".
  • I tillegg vil CO2-prising (også CO2-avgift) for fossilt brensel og reguleres av loven om handel med utslippskvoter for drivstoff (BEHG)
  • Begge systemene skal slås sammen med innføringen av EU ETS 2 fra 2027
  • Rundt 75 % av energien som kreves i industrien, går med til oppvarming
  • Gjennom intelligente effektiviserings- og substitusjonstiltak, som for eksempel bruk av moderne energifleksible halloppvarmingssystemer, kan bedrifter minimere sine utslipp av CO2-reduserer forbruket og reduserer kostnadene betydelig

Hvordan fungerer ETS?

Det europeiske systemet for handel med utslippskvoter (EU ETS) har vært det sentrale klimabeskyttelsesinstrumentet for EU og de tre andre nasjonene Norge, Island og Liechtenstein (27+3) siden 2005. Siden 2020 har det også vært knyttet til Sveits' kvotehandelssystem. Målet er å redusere utslippene av CO2utslipp og andre klimagasser og samtidig oppnå en styrende effekt til fordel for klimavennlige teknologier. Dette gjøres i henhold til prinsippet om tak og handel, der det fastsettes en årlig fallende øvre utslippsgrense (tak) som utstedes til bedrifter i form av omsettelige utslippskvoter (EUA - European Union Allowances) (handel). EUs kvotesystem omsettes til nasjonal lovgivning innenfor rammen av NAP-er, det vil si nasjonale tildelingsplaner (allokeringsplaner).

  • Cap (øvre grense): Siden 2013 har EU satt et årlig tak på de totale klimagassutslippene som kan slippes ut av selskaper som er underlagt kvotehandel. Dette taket er lavere enn den faktiske utslippsmengden, og det reduseres gradvis over årene. Den nåværende planen er å redusere den tillatte utslippsmengden med 2,2 prosent hvert år.
  • utslippskvoter (EUA - European Union Allowances): Denne øvre grensen (taket) tildeles av EU i form av omsettelige utslippsrettigheter (også kjent som forurensningsrettigheter eller utslippskvoter) til kvotepliktige bedrifter, som så bruker dem for hvert tonn CO2 må innløse. Med andre ord, for hvert tonn CO2som et selskap slipper ut, trenger det et sertifikat. Størstedelen av disse CO2-Størstedelen av kvotene tildeles på auksjon, mens EU gir en mindre andel gratis. Antallet sertifikater som kreves per selskap, har hittil blitt bestemt ved hjelp av "grandfathering". Dette innebærer at man beregner hvor mye energi selskapet har brukt frem til i dag, eller som er absolutt nødvendig for selskapet. Bedriften må deretter kjøpe ytterligere sertifikater for den andelen som kan spares gjennom modernisering.
  • Handel (Handel)Traded (EU ETS eller BEHG) er uinnløste sertifikater fra bedrifter og en generell gratiskvote. Det betyr at bedrifter som slipper ut mindre enn den tildelte mengden, kan selge overskuddskvotene sine på annenhåndsmarkedet. Kjøperne er de bedriftene som produserer mer utslipp enn de kvotene de har fått tildelt. Ettersom antallet tildelte utslippskvoter (EUA-er) reduseres hvert år i det europeiske kvotesystemet, forsterkes insentivet til å spare penger. For eksempel falt antallet kvoter som ble auksjonert ut i 2024 til 85 millioner, sammenlignet med 92 millioner i 2023.

EU ETS fungerer derfor etter markedsprinsippet, det vil si at prisen for CO2-sertifikater bestemmes av tilbud og etterspørsel. Økonomisk sett er utslippssertifikatene en ny form for Knapphetsvare som ble lansert på markedet Produksjonsfaktor kan brukes i produksjon av produkter eller selges videre på markedet. Jo lavere den øvre grensen (taket) er, desto mer begrenset og dyrere blir sertifikatene. Dette skaper et økonomisk insentiv til å redusere utslippene. I tillegg kan markedsprisene for visse produkter bli dyrere, noe som også kan føre til enda mer økonomisk bruk av klimaskadelige produkter.

nEHS i Tyskland - CO2-Pris

CO2-Karbonprising er generelt et miljøpolitisk tiltak som setter en pris på utslipp av karbondioksid (CO₂) gjennom en avgift på fossilt brensel som bensin, diesel, fyringsolje, naturgass eller kull. Målet er også her å redusere klimagassutslippene ved å skape økonomiske insentiver til å gå over til mer klimavennlige alternativer som fornybar energi eller energieffektive teknologier. I hele Europa er det innført en CO2-prising i 20 land til dags dato. Finland og Polen var pionerene da de innførte dette klimabeskyttelsesinstrumentet allerede i 1990.

Siden 01.01.2021 har Tyskland vært en CO2-prising ble det opprettet et nasjonalt system for handel med utslippskvoter (nEHS) for sektorer som ikke er omfattet av EUs kvotehandel (dvs. transport, bygg og anlegg og landbruk), og dermed ble handlingsplanen omsatt til nasjonal lovgivning. Dette reguleres av loven om handel med drivstoffkvoter (BEHG). Siden 2024 har den også omfattet CO2-utslipp fra avfallsforbrenningsanlegg. Som et resultat av dette gjelder en såkalt CO₂-pris også for veitransport og oppvarming. Siden innføringen i 2021 har CO2-prisene i Tyskland vil øke årlig. De var i utgangspunktet definert som faste priser (2021 til 2025), men vil bli erstattet av handel med sertifikater i en priskorridor fra 2026. Denne forventes å ligge på mellom 55 og 65 euro per sertifikat. Fra 2027 skal imidlertid dette systemet erstattes helt av det nye EU ETS 2.

 

Diagram over utviklingen i CO2-prisene i Tyskland frem til 2027

 

 

*Note: For 2026 vil overgangen til sertifikathandel i priskorridoren 55 til 65 euro per tonn CO2 er planlagt. Fra 2027 er det planlagt en sammenslåing med EU ETS 2 og innføring av fri sertifikathandel på markedet med priser som kan ligge mellom 70 og 340 euro per sertifikat, ifølge eksperter. I denne oversikten er 200 euro per sertifikat og tonn CO2 antatt. (Kilde: KÜBLER GmbH Energiesparende Hallenheizungen)

Hvem påvirkes av EU ETS og CO2-prising?

Selskaper er enten underlagt kvotehandel - EU ETS eller CO2-prising (BEHG) - eller kan bli med i det frivillige systemet for handel med utslippskvoter. EU ETS gjelder for alle de 27 medlemslandene i EU. Norge, Island og Liechtenstein (27+3) har også sluttet seg til. Storbritannia og Nord-Irland deltok i EU ETS frem til 31. desember 2020 (Brexit). Den første fasen av EU ETS 1 omfatter utslipp fra rundt 9000 installasjoner i energisektoren og energiintensiv industri med en termisk effekt på mer enn 20 megawatt. Til sammen står disse installasjonene for rundt 40 % av klimagassutslippene i Europa. I henhold til vedlegg 1 i EUs kvotehandelssystem (EU ETS) omfatter dette særlig

  • Kraftstasjoner
  • Mineraloljeraffinerier
  • Smelting av jern og stål
  • Sement- og kalkproduksjon
  • Glass-, keramikk- og teglindustrien
  • Produksjon av papir og cellulose
  • Intra-europeisk flytrafikk (siden 2012)
  • Sjøtransport (siden 2024)

Mens antallet installasjoner fordeler seg nesten én til én mellom industri- og energisektoren, står energianleggene for rundt tre fjerdedeler av utslippene. Rundt halvparten av energianleggene er store forbrenningsanlegg, det vil si kraftverk, kraftvarmeverk og varmeverk med en nominell termisk effekt på over 50 MW. Disse anleggene står for over 98 prosent av utslippene i energisektoren. De "fire store" energileverandørene, RWE, Vattenfall, E.ON og EnBW, er de største operatørene av store forbrenningsanlegg i Tyskland.

Hva Tyskland og CO2-prising ligger plikten til å levere inn utslippskvoter generelt hos de såkalte "distributørene", dvs. de selskapene som selger diesel, bensin osv. i Tyskland for første gang (oppstrømstilnærming). Denne nEHS påvirker i sin tur hovedsakelig forhandlere av mineralolje, forhandlere av flytende gass, leverandører av naturgass og varme, kullleverandører og kullbrukere samt importører og raffinerier.

For å unngå dobbeltbelastning bør samspillet mellom CO2-avgift og EU ETS i Tyskland på en slik måte at kostnadene ved CO2-avgift ikke må viderefaktureres til operatørene av EU ETS-anlegg.

Hva betyr EU ETS og CO2-pris til felles? Hvor er forskjellene?

CO2-avgift og EU ETS er ulike mekanismer for å redusere CO2-regulering. Begge systemene har som mål å minimere CO2-utslipp. Overlappingene mellom en CO2-Den største forskjellen mellom karbonprising og EUs kvotehandelssystem (EU ETS) er derfor deres felles mål: å bekjempe klimaendringene. Begge mekanismene prissetter CO2-utslipp og dermed skape insentiver til å redusere utslippene. Det er imidlertid også forskjeller, særlig i måten CO2-prisen settes og hvilke sektorer som omfattes. Under EU ETS er prisen for CO2 i markedet, mens prisen for CO2-skatt fastsettes av staten.

 

Tabell om utslippsregulering og CO2-prising

Perspektiv: Hvor dyrt blir EU ETS og CO2-prising?

Fra 2027 vil et nytt, uavhengig system for handel med utslippskvoter, EU ETS 2, bli innført som en del av Fit for 55-pakken. Det vil gjelde for utslipp fra veitransport, bygninger og industri- og energianlegg som på grunn av sin størrelse ikke er omfattet av EU ETS 1. Prisingen er sammenlignbar med det eksisterende Nasjonalt system for handel med utslippskvoter (nEHS) innført i 2021 via oppstrømsmetoden. Kvotene auksjoneres ut i sin helhet, CO2-priser dannes dermed på karbonmarkedet. Tyskland har så langt sett for seg et tak på mellom 55 og 65 euro, mens 45 euro diskuteres på EU-nivå, og kritikerne peker på den manglende styringseffekten. Andre prognoser spår mye høyere priser. Eksperter spår en priskorridor på mellom 70 og 340 euro per sertifikat ved starten av EU ETS 2.

 

CO2-Kostnader og effektivitet fra 2027 - et praktisk eksempel*

Sammenligningstabell for energiforbruk og CO2-utslipp

EU-kommisjonen diskuterer for tiden planene om å innføre "Clean Industrial Deal". Den omfattende tiltakspakken har som mål å gjøre den europeiske økonomien mer konkurransedyktig og klimavennlig på samme tid. Pakken for ren industri fokuserer på fire hovedområder:

  • Hjelper særlig energiintensive industrier med omstillingen
  • Mer grønn teknologi fra EU
  • Redusere byråkratiske hindringer
  • Finansiering på opptil 100 milliarder euro

Konklusjon: Samlet sett vil nivået på fremtidige CO2-Vi kan foreløpig bare spekulere i hva dette konkret vil bety for kommersielle og industrielle selskaper. Én ting er klart: Fra 2027 vil CO2-prisingen blir enda mer internasjonal og dynamisk. Fra 2030 kan det komme ytterligere justeringer som strammer inn regelverket. På grunn av de ambisiøse klimamålene i Tyskland og EU vil selskapene dessuten bli stilt overfor høyere CO2-reduksjon må forventes.

 

Hvilke muligheter har selskaper til å minimere CO2-spare kostnader?

Det som er bra med CO2skatt: Politikerne gir dermed reelle insentiver for å gjøre energieffektivisering, bruk av klimavennlige energikilder og utvikling av innovative produkter attraktivt for bedrifter og forbrukere. Som bedrift eller forbruker bestemmer du selv: Er det mest fornuftig for deg å innføre CO2-skatt eller å motvirke kostnadsøkningen med egnede tiltak? Vårt tips: Prøv å nå målene dine med så lite energi som mulig, og vurder å bruke fornybar energi på lang sikt. Dette vil være til fordel for begge parter: klimaet og bedriften din. Nedenfor gir vi deg eksempler på hvordan du kan minimere CO2-avgifter med en smart strategi som styringsinstrument for bærekraft og effektivitet.

 

Invester og dra nytte av energieffektivitet

Varme står for rundt 75 % av energiforbruket i mange bransjer, og det er her man har størst mulighet til å redusere energiforbruket og kostnadene. Energieffektive systemer for oppvarming av haller, som Fair.AIdH-teknologiene (f.eks. FUTURA, ELEXTRA) i kombinasjon med smarte kontrollsystemer (f.eks. CELESTRA) har vist seg å redusere energiforbruket med opptil 70 % og mer. Med tanke på det høye forbruket i industrien reduserer dette også belastningen på bedriftene og miljøet betydelig. Omstillingen er ofte enklere enn forventet, og kan som regel gjennomføres under drift.

 

Overgang til fornybar energi

Varmeanlegg av høy kvalitet har en levetid på 20, 30 år og mer. Velg energifleksible teknologier nå, slik at du når som helst kan bytte til fornybare energikilder som solceller eller hydrogen når du investerer i et nytt varmesystem. Det fine er at du med disse systemene allerede i dag kan ta i bruk de mest kostnadseffektive energikildene og også bruke dem i miksen. Dermed kan du enkelt oppfylle kravene om klimanøytralitet innen 2045 (Tyskland) eller 2050 (EU) uten å sette lønnsomheten i bedriften din på spill. Samtidig baner du vei for selvforsyning med energi.

 

Hvorfor det lønner seg å leie i stedet for å investere

Hver dag som utdaterte varmesystemer i haller fortsetter å være i drift, betyr store kostnader og miljøforurensning. Mange beslutningstakere er klar over dette, og oppussingsetterslepet er velkjent, men det er likevel mange forretningsmessige grunner til å utsette modernisering av varmeanlegg. Et løsningskonsept for dette dilemmaet er imidlertid mindre kjent: en smart utleiemodell kalt Varmeanlegg. Denne utleiemodellen er økonomisk interessant for bedriftene på to måter:

  • Ingen investering
  • Ingen amortiseringskostnad
  • Opptil 20 % total kostnadsreduksjon avhengig av systemet

Årsaken til dette ligger i effektiviteten til den moderne teknologien som brukes. Energikostnadene som spares, overstiger vanligvis leieprisen og sikrer lavere oppvarmingskostnader totalt sett. De som ikke kan eller vil investere, men som likevel ønsker å dra nytte av moderne, effektiv teknologi for oppvarming av produksjons- og lagerhaller og dermed minimere merkostnadene som følge av CO2-Hvis du ønsker å redusere oppvarmingskostnadene dine, er HeizWerk et godt valg.

 

Konklusjon: Begynn nå med å minimere CO2-utslipp fra din bedrift!

Selv om mye fortsatt er uklart på grunn av regjeringsskiftet i USA og Tyskland, og selv om noen EU-beslutninger fortsatt ikke er tatt, bør bedrifter utvikle strategier i god tid for å være smart og sikkert posisjonert for fremtiden. Få oversikt over innsparingspotensialet ditt og reduser CO2-utslipp og energiforbruk. Modernisering av varmesystemer med energifleksible systemer (Fair.AIdH-teknologier) åpner for et stort potensial for besparelser, spesielt i hallbygninger. Dette kompenserer ikke bare for høye energipriser, men øker også virksomhetens økonomiske effektivitet og fremtidssikring. Du er velkommen til å beregne med gratis CO2-kalkulator og få en innledende vurdering av hvor og hvordan du fortsatt kan redusere!

 

Kilder:

Alt du trenger å vite om energibesparende oppvarmingssystemer for haller i praksis
Energisparing er et stort tema - i alle sektorer. Hvis du ønsker å sette en stopper for ineffektive varmesystemer, er guiden vår midt i blinken for deg!
Be om en gratis guide
Dette kan også interessere deg
  • Kvinne med nettbrett i et lagerlokale.
    Slik finner du det ideelle varmesystemet for hallen
    Ønsker du å få mest mulig ut av ditt nye oppvarmingssystem, spare energikostnader og være forberedt på fremtidens miljølovgivning? Da er det lurt å ta hensyn til noen tips før du kjøper. I denne artikkelen får du vite hvilke.
  • Arbeidere i et metallverksted.
    Oppvarming med sterkt forurenset halluft
    Støvintensivt arbeid er ikke uvanlig i produksjonsprosesser. Det kan bli en belastning - både for mennesker og maskiner, for eksempel hallens varmesystem. Hva bør du ta hensyn til hvis du ønsker å beskytte de ansattes helse og samtidig dra nytte av varmesystemet i lang tid? Og er det mulig å forene det ene med det andre?
  • Ingeniør med nettbrett foran grensesnittet for digital infrastruktur.
    For at Tyskland ikke skal gå tom for gass: Gå over til energisparende industrioppvarming nå!
    Hva er trolig det mest effektive virkemiddelet mot gasskrisen, prispresset og avhengigheten av Russland for øyeblikket? Svaret: Å forbruke mindre energi. Den tyske regjeringen er av samme oppfatning og oppfordrer til energisparing i en storstilt kampanje - støttet av industri og foreninger. Det er mulig å nå dette målet. Når det gjelder de store hallene til industri- og handelsbedrifter, er det enda enklere og raskere enn forventet.
  • Trafikkskilt "CO2-avgift" foran himmelen
    CO2-skatt: Hva betyr det for selskapet ditt?
    I 2021 vil den nye CO2-skatt trådte i kraft. Den skal hjelpe Tyskland med å nå sine klimamål. Les videre for å finne ut hva dette betyr for bedriften din når det gjelder kostnader, og hva du bør gjøre nå!
KÜBLER varmesystemer for haller
La oss ta neste skritt sammen
Alle haller er forskjellige. Med mer enn 30 år på baken finnes det knapt et krav som er fremmed for oss. Sammen med kundene våre har vi implementert de riktige løsningene. Hvis du er klar til å ta i bruk økonomisk utprøvde oppvarmingskonsepter for hallen din, har du kommet til rett sted.
Avtal en konsultasjon nå
Be om en guide nå