Varmeovnloven (GEG) for halloppvarming

Oppvarming av industribygg i samsvar med GEG. Nå. Og etter 2045.

Det viktigste først

• Høyeffektive desentraliserte infrarøde varmeovner er fortsatt førstevalget når det gjelder halloppvarmingsteknikk. Dette gjelder også etter ikrafttredelsen av GEG-novellen. Som innovative, energifleksible multienergi- eller e-hybridsystemer (Fair.AIdH-teknikk) kan de oppfylle alle krav til bruk av fornybar energi.
• Veien til klimanøytral oppvarming er en gradvis vei. Lovgiveren har sørget for sjenerøse overgangsperioder, teknologisk åpenhet og pragmatiske, rimelige reguleringer i GEG.
• Frem til 30. juni 2026 (eller 30. juni 2028) kan du renovere det eksisterende systemet ditt på en kostnadseffektiv måte og konvertere det til fremtidsrettet, energibesparende infrarød teknologi uten ytterligere krav.

I. Hva gjelder generelt?

Hva er GEG?

Bygningsenergiloven (GEG) - også kjent som oppvarmingsloven - er en sentral del av den tyske oppvarmingsomleggingen. Den fastsetter energikravene som oppvarmede og klimatiserte bygninger må oppfylle. Loven trådte i kraft 1. november 2020 og erstatter energispareloven (EnEG), energisparingsforordningen (EnEV) og loven om fornybar energi og varme (EEWärmeG). En liten endring ble gjort 1. januar 2023 (reduksjon av det tillatte årlige primærenergibehovet for nye bygninger fra 75 prosent av referansebygningen til 55 prosent). En omfattende endring av GEG ble vedtatt av Forbundsdagen 8. september 2023 etter langvarige og kontroversielle debatter.

Med den nye lovgivningen om oppvarming har regjeringen innledet overgangen til klimavennlige oppvarmingssystemer. Målet med lovendringen er å fremskynde varmeomstillingen i Tyskland. Samtidig skal avhengigheten av import av fossilt brensel reduseres.

Hva er kravene til den nye GEG?

Oppvarmingsloven stiller nye krav til varme- og klimateknologi når det gjelder:

1. Bruk av fornybar energi (RE)
2. Energieffektivitet

Overgangen til en klimavennlig varmeforsyning bør skje gradvis, være planleggbar på mellomlang og lang sikt og være kostnadseffektiv og stabil. Målet er å avslutte bruken av fossile brensler i bygninger senest i 2045 og oppnå klimanøytralitet.

Hvem berøres av den nye varmeloven?

Den nye GEG gjelder for nesten alle bygninger som er oppvarmet eller klimatisert. I tillegg til boligbygninger omfatter dette også yrkesbygg som for eksempel haller. Unntakene er

• Drivhus
• Stabile fasiliteter
• Telt
• et al.

Siden når har lovgivningen om oppvarming vært i kraft – hvilke overgangsperioder gjelder?

For det grunnleggende målet om kun å installere varmesystemer basert på 65 prosent fornybar energi der det er mulig, gjelder det ulike tidsfrister. Det er viktig å merke seg at fristen 01.01.2024 gjelder for kun nye bygninger i nye utviklingsområder. For alle andre:

• 30.06.2026 - Nye bygninger utenfor nye utbyggingsområder og for eksisterende bygninger i store byer (mer enn 100 000 innbyggere)
• 30.06.2028 - Nye bygninger utenfor nye utbyggingsområder og for eksisterende bygninger i mindre tettsteder

Endringene, som allerede trådte i kraft 1. januar 2023, omfatter særlig en reduksjon av det tillatte årlige primærenergibehovet i nybygg til 55 prosent av referansebygningen, samt innføring av en primærenergifaktor for strøm til drift av store varmepumper koblet til varmenett (1,2 for den ikke-fornybare andelen; § 22 nr. 2 setning 3).

Hva gjelder for eksisterende varmesystemer?

Eksisterende varmeanlegg berøres ikke av den nye varmeloven. Dette gjelder alle anlegg som ble eller vil bli installert i nye utbyggingsområder før 1. januar 2024 eller utenfor nye utbyggingsområder før skjæringstidspunktene 30. juni 2026 i kommuner med minst 100 000 innbyggere og 30. juni 2028 i mindre kommuner. I prinsippet kan de fortsatt drives og repareres - selv om de er olje- eller gassdrevne.

Systemer som er 30 år eller eldre er imidlertid berørt (§ 72). Men også her gjelder det unntak, f.eks. hvis varmeanleggene har en nominell effekt på mindre enn 4 eller mer enn 400 kW. Eller hvis det brukes lavtemperatur- eller kondenserende kjeler.

Det må imidlertid undersøkes i detalj om det lønner seg å fortsette å drifte systemet. De nye kravene om bruk av mye mer effektive varmesystemer eller varmesystemer som drives av fornybar energi, bidrar nemlig ikke bare til å beskytte klimaet: Gamle systemer medfører ofte så høye forbrukskostnader at det også fra et økonomisk synspunkt er tilrådelig å skifte dem ut.

Hvordan reguleres utskifting av gamle varmesystemer?

Det er viktig å merke seg at oppvarmingssystemer som er installert før 2024 (eller 30.06.2026/2028) fortsatt kan drives med opptil 100 prosent fossil naturgass frem til senest 31. desember 2044. Hvorvidt kommunal varmeplanlegging spiller en rolle her, bør undersøkes i hvert enkelt tilfelle.

Varmeanlegg som drives med flytende eller gassformig brensel og som ble installert før 1991 eller er mer enn 30 år gamle, skal som hovedregel skiftes ut. Unntak gjelder for eksempel for lavtemperaturkjeler og kondenserende kjeler samt varmeanlegg med en nominell effekt på mindre enn 4 eller mer enn 400 kW (§ 72).

Teknologiåpenhet er nøkkelordet hvis du ønsker å gå over til oppvarming med 65 prosent fornybar energi. Du kan for eksempel velge fritt mellom ulike tekniske løsninger:

• Tilkobling til et varmenettverk
• Elektrisk varmepumpe
• Direkte elektrisk oppvarming
• Hybrid oppvarming (kombinasjon av fornybar oppvarming med gass eller olje)
• Oppvarming på grunnlag av solvarmeenergi
• „H₂-Ready“-gassvarmeanlegg, det vil si varmeanlegg som kan konverteres til 100 prosent hydrogen. Forutsetningen for dette er at det finnes en juridisk bindende investerings- og transformasjonsplan for en tilsvarende hydrogeninfrastruktur på stedet.

Hva må man tenke på ved et eventuelt varmehavari?

Eksisterende gass- eller oljefyringsanlegg kan fortsette å drives under den nye GEG. Hvis varmesystemet går i stykker, kan det repareres. I tilfelle sammenbrudd i oppvarmingssystemet, dvs. hvis systemet ikke kan repareres, åpner lovgiveren for pragmatiske overgangsløsninger og overgangsperioder på flere år. I nødstilfeller kan eiere få fritak fra plikten til å varme opp med fornybar energi.

Hvilke subsidier vil være tilgjengelige?
De nye retningslinjene for tilskudd er fortsatt til avstemning i parlamentet. De er en del av det føderale støtteprogrammet for energieffektive bygninger (BEG). Det føderale økonomi- og klimaministeriet (BMWK) fremmer "energirådgivning for boligbygg" og dekker opptil 80 prosent av rådgivningskostnadene. Tilskuddene for yrkesbygg og "energirådgivning for yrkesbygg" er ennå ikke ferdigstilt.

II. Hva gjelder spesielt for industri- og næringsbygg?

Hvordan reguleres utskifting av hallvarmeanlegg i eksisterende bygninger?

For høyeffektive desentraliserte systemer for oppvarming av haller vil det også være Ingen forpliktelse til å bruke fornybar energi, hvis to år etter installasjon av et desentralisert varmesystem i haller (> 4 m) det kan påvises at energieffektivitetskravet på minst 40 prosent besparelse over en periode på ett år er oppfylt (§ 71 m). Dette betyr at disse høyeffektive systemene (f.eks. KÜBLER-teknologier) teoretisk sett kan drives uten fornybar energi frem til fristen 31.12.2044.

Hva må du tenke på når du skal bygge en ny hall?

Lovgiveren har generelt sett holdt oppfyllelsen av GEG-kravene åpen for alle teknologier. For oppvarming av hallbygninger med desentraliserte infrarøde varmeovner finnes det ulike alternativer for oppfyllelse av kravene:

Krav til fornybar energi:

1. Direkte elektriske varmeovner: Infrarøde varmeovner som drives direkte av elektrisitet og kan dekke hele varmebehovet. I hallområdet ingen Minstekravene til strukturell varmeisolasjon må underskrides med 45 prosent (§ 71d (4)).
2. H₂-klar: Gassdrevne infrarøde varmeovner som senest i 2045 vil være i stand til å forbrenne 100 prosent hydrogen. Inntil da kan naturgass fortsatt brukes i samsvar med en transformasjonsplan i henhold til § 71k. Varmeovnene kan fortsatt installeres frem til utløpet av fristene for varmeplanlegging (30. juni 2026 i kommuner med over 100 000 innbyggere, 30. juni 2028 i kommuner med opptil 100 000 innbyggere). Fra 2029 må disse imidlertid bruke en økende andel fornybar energi som biogass eller hydrogen:

• 2029: minst 15 prosent
• 2035: minst 30 prosent
• 2040: minst 60 prosent
• 2045: 100 prosent

Krav til effektivitet:

• Fra 1. januar 2023 må nye haller bygges på en slik måte at det årlige primærenergibehovet (oppvarming, varmtvann, ventilasjon, kjøling, belysning) ikke overstiger 0,55 ganger primærenergibehovet til en referansebygning. Dette er lett mulig hvis det brukes moderne infrarød teknologi og de andre fagene (klimaskjerm, ventilasjon, kjøling, belysning) er godt utformet.
• Kompensering av solcellestrøm: Oppfyllelsen av effektivitetskravene støttes av bestemmelsen om at solcellestrøm som produseres i nærheten av bygningen, kan trekkes fra primærenergibehovet. Når det gjelder systemer for direkte elektrisk oppvarming, er beregningen basert på en månedlig balanse (for alle bransjer). Det betyr at det månedlige utbyttet fra solcelleanlegget motregnes mot det faktiske strømbehovet.

Hvilke forpliktelser gjelder for styring, energistyring og bygningsautomasjon i hallbygg?

Ikke-boligbygninger som haller med en nominell effekt på varmesystemet ≥ 290 kW skal være utstyrt med et bygningsautomasjons- og styringssystem og digital energioppfølgingsteknologi innen utgangen av 31. desember 2024 (§ 71a). Dette kravet oppfylles for desentraliserte infrarøde varmesystemer med CELESTRA-styringssystemet og energistyringssystemet EMMA Viktig: EMMA er oppført som energistyringsprogramvare som er kvalifisert for BAFA-finansiering.

Hva må du vite når du skal varme opp haller?

Hallbygninger - industrielle, kommersielle eller kommunale - med takhøyder på opptil 40 m og romdimensjoner på flere tusen kvadratmeter er underlagt andre regler for bygningsfysikk enn andre yrkesbygg (kontorer, barnehager, restauranter osv.) eller til og med boligbygg.

For oppvarming av haller er desentralisert infrarød teknologi det beste valget. Når det gjelder oppvarming av denne spesielle typen bygninger, er denne teknologien langt overlegen i forhold til varmepumper. Det er gode grunner til dette:

1. Spesialtilpasset de spesielle egenskapene ved bruk i haller/haller: Infrarøde varmeovner gir enestående varmekomfort - uten trekk og støvturbulens. De har behovsbaserte funksjoner som målrettet soneoppvarming, automatisk utkobling når dører er åpne og mye mer.
2. Opptil 70-80 prosent lavere investeringskostnader - med sammenlignbar effektivitet: De betydelig lavere investeringskostnadene og lave driftskostnadene gjør omstillingen overkommelig for industrien - en viktig katalysator for å lykkes med energiomstillingen.
3. Energieffektivitet på nivå med varmepumper (eller bedre): IR-varmesystemer gir energibesparelser på opptil 70 prosent - selv under de vanskeligste forholdene i bygninger med høye haller.
4. Monteres under halltaket for å spare plass: dermed fri (gjen)bruk av hallgulvet, f.eks. for tung last, modifiserte maskininstallasjoner osv. Fleksibel for utvidelser eller nye installasjoner i andre (deler av) bygninger.
5. Energifleksibel og kan drives med fornybar energi (multi-energi-kompatibilitet): moderne desentraliserte IR-systemer kan velge mellom energikildene strøm, hydrogen, biogass, (biogent) flytende gass og/eller metan. Dette er svært relevant for driftssikkerheten og produktiviteten i industrien, gitt den usikre tilgjengeligheten og volatiliteten til fornybare energikilder.
6. Energistyring og full digitalisering: Med digital styring er driften av varmeanlegget alltid på et optimalt effektivitetsnivå. Energistyringen skaper transparens og danner grunnlag for revisjoner, f.eks. i henhold til DIN EN ISO 50001.

Hvordan kan moderne KÜBLER infrarøde varmeovner brukes i samsvar med GEG?

I eksisterende bygninger kan høyeffektive infrarøde varmeovner som KÜBLER MAXIMA eller PRIMA plus enkelt brukes i samsvar med GEG på grunn av deres høye energibesparelser på 40 prosent og mer.

I nybygg tilbyr Fair.AIdH-teknologien – den flere ganger prisbelønte infrarøde oppvarmingen FUTURA fra KÜBLER – to alternativer for å oppfylle kravene til fornybar energi. Den er både direkte strømoppvarming og H₂-klar. Og hvis oppvarmingsstrategien din er basert på strøm: FUTURA E og ELEXTRA følger deg på en fremtidssikker og økonomisk måte inn i den karbonfrie tiden.

De innovative KÜBLER-teknologiene kan også oppfylle de høye effektivitetskravene i nye bygninger (55 prosent av referansebygningen) i samspillet mellom alle fagområder (klimaskjerm, ventilasjon, kjøling, belysning).

Og konklusjonen?

Svært effektive desentraliserte infrarøde varmeovner anses som den gylne standarden for oppvarming av industrihaller. Det er ikke så rart, for de er spesielt utviklet for å levere varme til disse bygningsgigantene. Infrarøde varmeovner fra KÜBLER regnes som de mest effektive og økonomiske løsningene på markedet. De har mottatt en rekke priser for sitt bidrag til energirevolusjonen, og de oppfyller perfekt de tre grunnleggende kravene til moderne halloppvarmingssystemer:

• Energieffektivitet og fornybar energi
• Termisk komfort og funksjonalitet
• Økonomi og fleksibilitet

KÜBLER-teknologiene setter standarden på alle viktige punkter og følger deg gjennom hele transformasjonsprosessen i energirevolusjonen – fra nå og frem til etter 2045 – med investerings- og rettssikkerhet.

Svar på spørsmålene dine om GEG og hvordan du kan varme opp hallene dine i samsvar med loven, får du på +49 621 57000-0 eller ved å sende en e-post til kontakt@kuebler-hallenheizungen.de Våre eksperter vil gi deg kompetente og uforpliktende råd!

Kilder:

BMWK - Bytt til klimavennlig varme nå! (energiewechsel.de)
BMWK - Fornybar oppvarming - Bygningsenergiloven (GEG) (energiewechsel.de)