Koalisjonsavtalen er på plass - gode nyheter for oppvarming av lagerbygg og logistikkeiendommer

Klimabeskyttelse er fortsatt svært relevant for den nye tyske regjeringen. De tidligere klimamålene bekreftes - vel vitende om at global oppvarming er et globalt problem, og at det internasjonale samfunnet må samarbeide for å løse det. Klimabeskyttelse bør forene økonomisk konkurranseevne og sosial balanse, med fokus på innovasjon. Forpliktelsen om at Tyskland skal forbli et industriland og samtidig bli klimanøytralt, er viktig. Planen om å holde energikostnadene moderate i fremtiden understreker dette.

Den neste tyske regjeringen ønsker å utnytte hele potensialet i fornybar energi. Dette inkluderer sol- og vindenergi samt bioenergi, geotermisk energi, vannkraft og molekyler produsert fra disse. Etter vår mening er dette å betrakte som en videreutvikling, ettersom trafikklysene fortsatt først og fremst var fokusert på elektrifisering ("elektroner"), og først langt senere og nølende kom hydrogen ("molekyler") i fokus. Denne helomvendingen illustreres av følgende setning i koalisjonsavtalen: "For en rask opptrapping av hydrogenøkonomien trenger vi klimavennlig hydrogen fra ulike kilder. [...] Det langsiktige målet er å gå over til klimanøytralt hydrogen, basert på en økende andel fornybar energi fra innenlandske og importerte kilder. Vi ønsker å produsere hydrogen både via store elektrolyseanlegg som betjener systemet og også stadig mer desentralisert og omfattende." står det også: "Tyskland bør spille en ledende rolle i et europeisk hydrogeninitiativ."

Bygningssektoren er fortsatt sentral for å nå klimamålene. Rimelig pris, åpenhet for teknologi, Forsyningssikkerhet og klimabeskyttelse er de nye og viktige målene for moderniseringen av varmeforsyningen. Den nye GEG skal endelig være mer åpen for teknologi, mer fleksibel og enklere. Den oppnåelige CO₂-Vedlikehold skal bli den sentrale styringsparameterensom forhåpentligvis vil være en snarvei i saken. Den nåværende GEG fokuserer på substitusjon av CO₂ utslippskilder gjennom plikten til å bruke en definert andel fornybar energi. Denne omleggingen blokkerte veien for andre alternativer. Reduksjonen av CO₂-utslipp direkte som referanseparameter er noe vi anser som svært målrettet og som nå vil være "Europa-kompatibelt". De nasjonale bygningseffektivitetsklassene i GEG skal harmoniseres med nabolandene, og det eksisterende virkeområdet til det europeiske bygningsdirektivet (EPBD) skal utnyttes.

Oppussings- og oppvarmingsstøtteordningen videreføres (KTF), og energirenovering av arvede eiendommer vil i fremtiden være fradragsberettiget.

Vår konklusjon: Det finnes mange gode nye innfallsvinkler innen bygging og renovering, som å fremskynde bygging, forenkle GEG på en måte som er åpen for alle teknologier, opprettholde den nødvendige gassinfrastrukturen, styrke og planlegge sikkerheten for hydrogen og fremfor alt anerkjenne og være åpen for innovasjon og ny teknologi i kombinasjon med et enklere regelverk. Her ser vi lovende, pragmatiske løsninger. Vi anerkjenner også behovet for å bevege oss bort fra tidligere tiders detaljreguleringsvanvidd, som aldri ville ha klart å gjenspeile teknologienes egenart for de utallige ulike bruksområdene.

Det gjenstår å se om de endrede rammebetingelsene for spesielt haller vil gjøre det mulig å etablere en egen, sårt tiltrengt teknisk bygningsklasse i yrkesbyggsektoren ved siden av fleretasjes bygg. Men tegnene er gode. Det er også en stor utfordring å forenkle utdaterte, byråkratiske standarder som V 18599 på kort sikt. Det gjentatte ganger understrekede behovet for å fremskynde energiomstillingen med innovasjoner krever et hurtigspor for utdaterte standarder via utviklingssøknader, samt en teknologisk åpning av kategorien "innovativ oppvarmingsteknologi" i BEG.

Hvis vi våger å klippe av oss gamle skjegg for å fjerne byråkrati og barrierer for innovasjon ved å tenke i termer av resultater, vil vi komme raskere fremover med energiomstillingen. Først da vil det være mulig å skrive en suksesshistorie med "Energy Transition made in Germany"!