Endring av bygningsenergiloven: FDP varsler overgang fra energieffektivisering til utslippseffektivisering

Det er bare et lite segment, men av stor betydning: I den pågående diskusjonen om energiomstillingen blir industribygninger neglisjert. De utgjør bare to prosent av bygningsmassen i Tyskland. De står imidlertid for rundt 15 prosent av det bygningsrelaterte energiforbruket og de tilhørende klimagassutslippene. I den gjeldende bygningsenergiloven (GEG) behandles imidlertid industribygg på samme måte som barnehager - og i et lovforslag er det indikasjoner på at den føderale regjeringen ønsker å fokusere utelukkende på varmepumper som teknologi. For å diskutere dette inviterte KÜBLER GmbH eksperter til en dialog i Ludwigshafen. Daniel Föst, byggepolitisk talsmann for FDP-gruppen i Forbundsdagen, kunngjorde at han har til hensikt å endre lovverket.

Bransjen befinner seg i en debatt mellom regulering og gjennomførbarhet, samt mellom fokusering og teknologisk åpenhet. Thomas Kübler grunnla selskapet med samme navn for 30 år siden og etablerte sin egen FoU-enhet. For fem år siden begynte selskapet å utvikle FUTURA, en innovasjon for energiomstillingen. I forbindelse med lanseringen av dette unike infrarøde varmesystemet for industrihaller diskuterte eksperter utfordringene ved energiomstillingen. Et utdrag fra ekspertdialogen:

Daniel Föst MdB, Bygge- og boligpolitisk talsmann for FDPs stortingsgruppe i Forbundsdagen:

"Vi skal ha en stor endring av bygningsenergiloven neste år. Akkurat nå har jeg inntrykk av at vi er i ferd med å kjøre oss fast.

Jeg tror vi må gjøre mer for å løse systemproblemet. Derfor mener jeg det er fornuftig å bytte GEG fra energieffektivitet til utslippseffektivitet. Vi bør definere hvordan CO₂ og ikke konsentrere seg om én enkelt teknologi.

Vår målestokk bør være utslippseffektivitet."

Franz Untersteller (De Grønne), Tidligere miljøvernminister i delstaten Baden-Württemberg:

"Det er ikke nok å si at vi vil ha 65 prosent fornybar energi når vi installerer nye varmesystemer fra 2024.

Det er viktig at vi minimerer CO₂ unngå. Uansett hvilken teknologi. Noen av debattene i Tyskland får meg til å tenke: galskap.

Vi trenger mer pragmatisme, og det skader ikke i Berlin heller. Jeg skulle gjerne sett mer pragmatisme, for vi snakker om CO₂besparelser - og kostnadseffektivt.

Hvorfor skal Norge bare bygge grønt hydrogen, men ikke blått hydrogen også? Jeg kan ikke se hvor problemet ligger. Hvis Norge gjennomfører det, og vi i Tyskland fortsetter å satse på grønt, kan det være at et energiintensivt selskap flytter fra Tyskland.

Vi har diskutert innføringen av smartmålere i åtte år. Jeg har inntrykk av at det er to eller tre personer i myndighetene som ønsker å gjøre alt mer og mer komplisert.

Vi har et stort behov for å differensiere i GEG. En barnehage er noe annet enn en 40 meter høy hall."

Michael Hauer (De Grønne), Statssekretær i departementet for klimavern, miljø, energi og mobilitet i delstaten Rheinland-Pfalz:

"KÜBLER GmbH er et fyrtårn i Rheinland-Pfalz. Jeg håper at innovasjonene som kommer herfra, også vil bli realisert av hele delstaten. Utviklingen av FUTURA gir en fantastisk mulighet til å få tilgang til energi når det er behov for det.

Vi må endre atferd og forretningsmodeller. Klimamålene kan ikke lenger utsettes. Vi trenger en regional energiomstilling. Og vi trenger åpenhet for teknologi.

Vi jobber daglig med Berlin, og vi vil jobbe videre med GEG på en slik måte at differensieringen skjer i andre bygg enn boliger."

apl. prof. dr. rer. nat. Svenja Carrigan, TU Kaiserslautern, professor i bygningsfysikkmodellering:

"Europa vender seg bort fra primærenergi - til fordel for å spare CO₂Hvilket energisystem kan jeg bruke og hvordan? Vi må ikke bare fokusere på driften av en energikilde, men på hele livssyklusen. Vi må bli mer desentraliserte og tenke større."

Thomas Niederhofer, Administrerende direktør for Knauf Interfer Business Unit Steel

"Vi trenger nye insentiver. Som selskap har vi så mye plass at vi også kan installere solceller på bakken. Men vi må også ha muligheten til å kreditere strøm, og ikke bare fyre den blindt inn i et system. Vi trenger mer fleksibilitet. I Nederland lades elbiler om natten og brukes som batteristasjon på dagtid når de ikke er i bruk som bil.

Vi har store haller i nesten alle delstater. Først og fremst prøver vi å unngå å bruke energi for å minimere CO₂ for å redusere energiforbruket. I en veldig stor hall som nettopp har blitt pusset opp, vil vi nå spare rundt 76 % energi fordi vi har valgt KÜBLER-teknologi. Med denne investeringen har vi en ROI (return on investment) på bare 2,5 år! Du trenger ikke å bære barnet til brønnen, men det er en gründermotivasjon å bare gjøre det. Teknologien er der.

Vi har også beregnet varmepumper for oss selv. Vi ville trenge en 1000 kilowatts strømledning til denne hallen. Det vil ikke energiselskapet vårt gå med på. Det vil ikke fungere med en varmepumpe. Vi kan heller ikke installere gulvvarme fordi gulvene våre må være konstruert for store belastninger, noe ingen gulvvarme tåler. Og takstrålepanelene på taket veier fire til fem ganger mer enn KÜBLER-teknologien. Det tåler ikke statikken i hallen. Og selv om den gjorde det, ville det ikke være noen statisk kapasitet igjen til solceller. Varmepumper i haller fungerer ikke."

Dr. Robert Seguin, Energi- og nettspesialist, leder THEMA Consulting Group AS i Oslo/Norge:

"I Norge er 100 prosent av energien fornybar takket være vannkraft. Energisystemets avhengighet av været vil øke behovet for fleksibilitet. Uten fleksibilitet i systemet vil omstillingen av energisystemet bli dyr. Fleksibilitet er nødvendig for å dekke etterspørselen, for nettet og for systemstabiliteten."

Thomas Kübler, Administrerende partner i KÜBLER GmbH:

"Vi er alle energiomstillingen. Alle kan gi sitt bidrag. Vi trenger ikke og bør ikke vente på noen. Vi kan bare forvente at politiske beslutningstakere trekker på ekspertise fra næringsliv og forskning og innlemmer den i beslutningsprosessene sine.

Bedrifter som reduserer sitt grønne fotavtrykk, må subsidieres. Hver euro som investeres der, kommer flere ganger tilbake i skatt. Kjære politikere, ikke vær så gjerrige.

Det finnes ingen ideologibundet løsning. Gjør bygningsenergiloven åpen for alle teknologier!

Vi er på feil vei. Vi må ikke bekjempe smerten, vi må ta tak i årsakene. Energi som ikke trengs, er god energi.

Fleksible tariffer og volatilitet er avgjørende for at energiomstillingen skal lykkes.

Vi kan gjennomføre energiomstillingen, vi er klare for energiomstillingen - hvis vi får lov til det. Med mer fleksibilitet og åpenhet for teknologi."

Ekspertdialogen med programleder og ARD-klimaekspert Thomas Ranft kan sees i sin helhet på https://www.youtube.com/watch?v=ej6OX0eMYWM

Du er også velkommen til å lytte til Deutschlandfunks reportasje: https://www.deutschlandfunk.de/wahre-energieschleudern-wie-in-industriehallen-energie-gespart-werden-kann-dlf-d0ebf38e-100.html

Til FUTURA:
KÜBLER GmbH er en klassisk nisjeekspert på varmesystemer i industrihaller. Det Ludwigshafen-baserte selskapet har sin egen FoU-enhet. Den nyeste utviklingen fra denne produktsmedjen er FUTURA, som fungerer uavhengig av energikilde. Det infrarøde varmesystemet for haller bruker hydrogen, elektrisitet, gass eller en blanding av disse. Det kan behandle grønne og fossile brensler svært effektivt, og bygger dermed en bro til den karbonfrie æraen.

Dette fungerer både i mono- og blandingsmodus. Avhengig av hvilken energi som for øyeblikket er tilgjengelig eller spesielt kostnadseffektiv. "På denne måten sørger vi for forsyningssikkerhet og stabiliserer strømnettet", sier Thomas Kübler. "Men fremfor alt er løsningen vår økonomisk. Infrarød er den ideelle måten å varme opp store rom på." Dette gjelder spesielt haller med en høyde på fire meter eller mer. Den innovative løsningen integrerer også LED-belysningen i hallbygninger i én og samme enhet, og kan brukes både i nye bygninger og til energieffektiv renovering av eksisterende bygninger.

Delstaten Rheinland-Pfalz har allerede hedret selskapet for FUTURA med innovasjonsprisen "Innovative Technology for Climate Protection" som en del av SUCCESS 2022-konkurransen.

Bakgrunn:
Det er åpenbart at det er et enormt potensial for å spare energi i hallbygninger: Med takhøyder på 4 til 40 meter og arealer på opptil 10 000 kvadratmeter og mer, kan ikke romdimensjonene sammenlignes med leiligheter, kontorer eller barnehager, som vanligvis bygges som fleretasjes bygninger med en fri høyde på rundt 2,50 meter. Dette gjelder også oppvarmingen av slike romkolosser - den er mye mer krevende enn i de langt lavere fleretasjesbyggene. Denne differensieringen er imidlertid ikke gjort i den planlagte regelen om 65 prosent fornybar energi i bygningsenergiloven.

"Hvis så store rom skal varmes opp på en energieffektiv måte, kreves det helt spesielle teknologier. Sjelden har det vært så presserende som i dag å utnytte alle de teknologiske ressursene vi har til rådighet for å motvirke energikrisen på en effektiv måte", sier Thomas Kübler. Han er en anerkjent ekspert på oppvarming av industribygg.

Kübler sier: "Effektiv oppvarming handler om å levere varme med så lite tap som mulig i de områdene av hallen der folk arbeider og trenger varme. Som regel er ikke dette i en takhøyde på 10 eller 20 meter, men i et område rundt 2,00 meter over gulvet i hallen." Dette kan heller ikke sikres med en varmepumpe. Teknologien er ikke laget for dette.

Effektiviteten til spesielle halloppvarmingsteknologier kan ses i energirenoveringsprosjekter for industrihaller. Realiserte besparelser på opptil 70 prosent er realistiske. Dette letter den økonomiske byrden for bedriftene med kostnadsbesparelser på flere titalls eller til og med hundretusener av euro per år, avhengig av prosjektets størrelse. Reduksjonen av klimagasser er tilsvarende høy.

Derfor er det nødvendig med en revisjon av bygningsenergiloven, der teknologisk åpenhet og differensiering mellom ulike typer yrkesbygg bør være grunnleggende.