Usikkerheten er stor. L\u00f8nner det seg i det hele tatt \u00e5 investere i gassdrevet hallvarme? Tvilen n\u00e6res ogs\u00e5 av mediedekningen. Forbunds\u00f8konomiminister Robert Habeck \u00f8nsker for eksempel et forbud mot nye gassfyringsanlegg, if\u00f8lge en dristig uttalelse1)<\/sup>. Da kan det hende at relevante detaljer blir oversett. Forbundsministeren sa nemlig ogs\u00e5 at forbudet mot gassoppvarming kun gjelder nye gassoppvarmingsanlegg for boliger (med flere \u00e5rs overgangsperiode), men uttrykkelig ikke gassdrevne industrioppvarmingsanlegg. I produksjons-, lager- og andre hallbygg er infrar\u00f8de m\u00f8rke str\u00e5lere ofte den eneste fornuftige muligheten for \u00e5 varme opp de enorme romvolumene p\u00e5 en fleksibel, \u00f8konomisk og CO\u2082-besparende m\u00e5te med relativt lave investeringskostnader, takket v\u00e6re deres drastiske energibesparingspotensial.<\/p>\n Hvis man unders\u00f8ker n\u00f8ye hvilke alternativer som st\u00e5r til r\u00e5dighet for bedriftene, blir det raskt klart: Det er et klart bilde n\u00e5r det gjelder oppvarming av haller. Enten det er gass, str\u00f8m, olje eller hydrogen: Alle energikilder er dyre. De h\u00f8yeste kostnadene er knyttet til str\u00f8m. Dette forverres av den til tider begrensede tilgjengeligheten. Dette gjelder spesielt for hydrogen. Eksperter regner med at det vil ta rundt to ti\u00e5r f\u00f8r den gr\u00f8nne gassen helt kan erstatte fossil metan.<\/p>\n Bedrifts\u00f8konomiske sp\u00f8rsm\u00e5l er av stor betydning n\u00e5r man er p\u00e5 utkikk etter det rette industrielle varmesystemet. Alle kommersielle virksomheter er nemlig opptatt av \u00e5 tjene penger. Industrielle varmesystemer er langsiktige investeringer, og driftskostnadene overstiger investeringskostnadene med en faktor p\u00e5 seks til 20 i l\u00f8pet av livssyklusen, selv f\u00f8r energikostnadene eksploderte. En b\u00e6rekraftig og \u00f8konomisk fornuftig beslutning til fordel for den ene eller andre oppvarmingsteknologien er derfor alltid basert p\u00e5 f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l:<\/p>\n N\u00e5r man skal svare p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, er det bedre \u00e5 ikke la seg lede av spekulasjoner. For det bransjen trenger, er p\u00e5litelige \u00f8konomiske rammebetingelser og p\u00e5litelige fakta.<\/p>\n Haller er en bygningskategori i seg selv. De skiller seg fundamentalt fra andre bygninger p\u00e5 grunn av takh\u00f8yden, romst\u00f8rrelsen og de skiftende bruksprofilene. Kategoriseringen etter bygningstype b\u00f8r derfor v\u00e6re som f\u00f8lger:<\/p>\n Dette skillet er relevant for valg av riktig oppvarmingsteknologi og energikilde for haller. Bygninger med flere etasjer, som bolig- og kontorbygg, barnehager eller sykehus med en takh\u00f8yde p\u00e5 rundt 2,50 meter, er relativt enkle \u00e5 varme opp. Haller med takh\u00f8yder p\u00e5 mellom fire og 40 meter og et gulvareal p\u00e5 flere hundre eller tusen kvadratmeter er derimot en varmeteknisk utfordring, alene av bygningsfysiske \u00e5rsaker. Hvis du \u00f8nsker \u00e5 varme opp disse bygningene p\u00e5 en funksjonell, \u00f8konomisk og milj\u00f8messig fornuftig m\u00e5te, b\u00f8r du bruke Oppvarmingstyper spesielt utviklet for haller<\/a>. To prosent av alle bygninger i Tyskland st\u00e5r for 15 prosent av det bygningsrelaterte energiforbruket og de tilh\u00f8rende klimagassutslippene. Det er derfor verdt \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 hallbygninger. De spiller tross alt en n\u00f8kkelrolle for \u00e5 lykkes med energiomleggingen. Fokuset her er p\u00e5 \u00e5 oppgradere energieffektiviteten i eksisterende bygninger til dagens nybyggstandard. De potensielle besparelsene som kan realiseres her, analyseres i den overordnede analysen av energieffektiviteten i hallbygninger, forkortet GAEEH-studien.3)<\/sup> er ansl\u00e5tt til 59 til 89 milliarder kilowattimer per \u00e5r, rundt 6 til 14 prosent av det totale \u00e5rlige energiforbruket Romoppvarming<\/strong>! Besparelsespotensialet fordeler seg omtrent 1:1 mellom systemtiltak og tiltak p\u00e5 stedet. I ett slag kan rundt halvparten av potensialet realiseres gjennom (relativt billig) systemmodernisering alene - rundt 38 milliarder kWh energibesparelser<\/strong> p. a. (gjennomsnittsverdi). Dette tilsvarer en \u00e5rlig ekvivalent p\u00e5 ca. \u00e5tte millioner tonn av klimagassen CO\u2082<\/strong>. Teknologiene som kan brukes til \u00e5 oppn\u00e5 disse besparelsene, har lenge v\u00e6rt tilgjengelige og kan implementeres relativt enkelt og kostnadseffektivt.<\/p>\n Varmepumper er for tiden p\u00e5 moten i private husholdninger og andre fleretasjes bygninger. I hallbygg er det imidlertid mindre funksjonelt og \u00f8konomisk fornuftig \u00e5 bruke dem p\u00e5 grunn av deres lave fleksibilitet og relativt h\u00f8ye investerings- og driftskostnader. I disse bygningene er desentraliserte, gassdrevne industriovner, som infrar\u00f8de m\u00f8rke radiatorer, det siste nye. Disse varmeapparatene er moderne, h\u00f8yeffektive systemer og anses som den gylne standard i industribygg, n\u00e6ringsbygg og kommunale bygninger - b\u00e5de \u00f8konomisk og milj\u00f8messig. Det er flere grunner til dette: Disse industrivarmerne<\/p>\n Innsparingspotensialet for desentraliserte infrar\u00f8de m\u00f8rke radiatorer i den industrielle oppvarmingssektoren ligger p\u00e5 mellom 30 og 70 prosent. De er et sv\u00e6rt effektivt virkemiddel for \u00e5 redusere de stigende energikostnadene. Rekordholderne i sparedisiplinen er digitaliserte infrar\u00f8de m\u00f8rke radiatorer, gjerne i kombinasjon med kondenserende kjelteknologi (hybridsystem). Disse systemene er spesialdesignet for de spesielle romdimensjonene og bruksforholdene i haller. De kan implementeres sv\u00e6rt enkelt, \u00f8konomisk og raskt. Det praktiske eksemplet fra et mekanisk verksted i Nordrhein-Westfalen viser hvor interessant denne teknologien er for industri- og handelsbedrifter5)<\/sup>. Energikostnadene for oppvarming av de 6 300 kvadratmeterne i hallen kan reduseres med rundt 65 prosent: fra 71 500 euro per \u00e5r til 25 000 euro. Basert p\u00e5 dagens energipriser ville dette bety en kostnadsreduksjon fra ca. 170 000 euro til ca. 83 300 euro - en besparelse p\u00e5 ca. 86 700 euro.6)<\/sup>.<\/p>\n Desentraliserte infrar\u00f8de m\u00f8rkestr\u00e5lere kan allerede drives med fornybar energi, for eksempel biogass. De nye generasjonene kan ogs\u00e5 bruke hydrogen. Gr\u00f8nt gass gj\u00f8r det mulig \u00e5 omforme \u00f8konomien p\u00e5 en klimavennlig m\u00e5te og samtidig styrke Tyskland som teknologilokalisering. Som \u201emotor for energirevolusjonen\u201c blir H\u2082 sett p\u00e5 som en sentral byggestein for \u00e5 dekarbonisere \u00f8konomien og dermed n\u00e5 klimam\u00e5lene i Parisavtalen. Gr\u00f8nn hydrogen regnes som den eneste muligheten for \u00e5 gj\u00f8re visse industrielle prosesser klimavennlige. Tyskland drar nytte av sitt utmerkede gassforsyningsnett og setter seg ambisi\u00f8se m\u00e5l innenfor rammen av den nasjonale hydrogenstrategien. Innen 2050 skal hydrogen produseres fra 100 prosent fornybar energi.7)<\/sup>. Tyskland er det fjerde st\u00f8rste industrisenteret i verden, etter USA, Kina og Japan. Naturgass er den desidert viktigste energikilden i industrien, med en andel p\u00e5 hele 31 prosent. Over sju millioner arbeidsplasser i Tyskland er avhengige av at gassen er tilgjengelig - og med over 30 prosent av bruttonasjonalproduktet er den en sv\u00e6rt viktig del av velstanden v\u00e5r8)<\/sup>. Gass er en allsidig og fleksibel energikilde som ikke bare er viktig for Tyskland som industrisenter. Den h\u00f8ye effektiviteten til gassapplikasjoner og den velutviklede infrastrukturen gj\u00f8r ogs\u00e5 denne lavkarbonenergikilden til en verdifull r\u00e5vare. Derfor jobber vi hardt for \u00e5 sikre gassforsyningen i Tyskland. Politikerne jobber i flere retninger:<\/p>\n Disse tiltakene bidrar til tre viktige m\u00e5l for BWMK. Politikerne \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re Tyskland uavhengig av russiske energileveranser s\u00e5 raskt som mulig. Samtidig skal arbeidsplassene og den internasjonale konkurranseevnen til teknologisenteret v\u00e5rt sikres. Og for det tredje skal avkarboniseringen av \u00f8konomien drives fremover for \u00e5 n\u00e5 klimam\u00e5lene fra Paris.<\/p>\n Det er gjort betydelige fremskritt p\u00e5 veien mot en bredere basis for energiforsyningen i Tyskland. Avhengigheten av russisk gass og olje har falt med rundt 20 prosent sammenlignet med \u00e5ret f\u00f8r. For olje fra rundt 35 prosent til 12 prosent, og for gass fra rundt 55 prosent til bare 35 prosent. Enda mer drastisk har importen av kull blitt redusert fra 50 prosent til 8 prosent som f\u00f8lge av importforbudet.9)<\/sup>.<\/p>\n Planleggingen og realiseringen av nye LNG-terminaler blomstrer i hele Europa - b\u00e5de p\u00e5 land og til havs. Land som Frankrike, Italia og Spania ligger langt foran oss. I tillegg til mindre anlegg er 29 anlegg med relevant kapasitet for tiden i drift i Europa10)<\/sup>. N\u00e5 f\u00f8lger Tyskland etter p\u00e5 rekordtid. I begynnelsen av mai ble spaden satt i jorden for den f\u00f8rste flytende LNG-terminalen i Wilhelmshaven. Tysklands \"uavhengighetserkl\u00e6ring\" fra Putins gass bygges p\u00e5 rekordtid og skal etter planen settes i drift i slutten av 2022. Flere terminaler vil f\u00f8lge i rask rekkef\u00f8lge, for eksempel i Stade og Brunsb\u00fcttel, drevet frem av LNG Acceleration Act som ble vedtatt 20. mai.<\/p>\n Hittil har LNG blitt matet inn i det europeiske r\u00f8rledningsnettet ved terminalene i Belgia og Nederland og transportert til Tyskland. LNG (flytende naturgass) er naturgass som gj\u00f8res flytende ved temperaturer p\u00e5 rundt -162 \u00b0C og deretter bare trenger en br\u00f8kdel av sitt opprinnelige volum (1:600). Den store fordelen med LNG er at den kan kj\u00f8pes p\u00e5 praktisk talt alle markeder i verden og transporteres med skip. LNG er den energikilden som gir st\u00f8rst forsyningssikkerhet i overgangsperioden frem til fornybar energi tas i bruk i stor skala.<\/p>\n N\u00e5r det gjelder forsyningssikkerheten for gass, gj\u00f8res det flere justeringer, blant annet n\u00e5r det gjelder fyllingsgraden i de tyske gasslagrene. De fylles n\u00e5 opp trinn for trinn - til minst 80 prosent innen 1. oktober og 90 prosent innen 1. november. Dette tilsvarer en kapasitet p\u00e5 229,5 terawattimer - nok til \u00e5 dekke rundt en fjerdedel av det \u00e5rlige gassforbruket og f\u00e5 oss gjennom vinteren, selv om Russland skulle skru av gasskranen.<\/p>\n Energiprisene har steget til nye h\u00f8yder de siste m\u00e5nedene. I mai kostet en megawattime (MWh) p\u00e5 den nederlandske TTF-b\u00f8rsen rundt ti til 20 ganger s\u00e5 mye som for ett \u00e5r siden11)<\/sup>. Eksperter anbefaler \u00e5 dempe disse enorme pris\u00f8kningene neste vinter:<\/p>\n P\u00e5 grunn av sin st\u00f8rrelse og takh\u00f8yde bruker hallbygninger langt mer energi enn for eksempel kontorbygg eller andre fleretasjes bygninger hvis de skal v\u00e6re varme om vinteren. Likevel sl\u00f8ses det ofte med altfor mye energi. \u00c5rsakene til dette:<\/p>\n Spesielle desentraliserte industrielle varmesystemer med gassformige energikilder som er utviklet for bruk i hallbygg, gir ofte imponerende besparelser p\u00e5 30-70 prosent. Disse kan realiseres raskt, kostnadseffektivt og \u00f8konomisk.<\/p>\n Industrielle varmeovner som infrar\u00f8de m\u00f8rke radiatorer kan tilpasses sv\u00e6rt fleksibelt til ulike bruksbehov, uavhengig av om de drives av fossilt brensel eller regenerativ energi. De oppfyller dermed et annet viktig krav fra industrien, som kan ha behov for \u00e5 tilpasse prosessene sine spontant til dynamiske markedskrav. Infrar\u00f8de m\u00f8rke radiatorer har rask oppvarmingstid. Det betyr at ekstra skift kan kj\u00f8res p\u00e5 kort varsel hvis det er n\u00f8dvendig. I tillegg kan de enkelte sonene i hallen styres individuelt - oppvarmingen skjer bare i de omr\u00e5dene der det utf\u00f8res arbeid. Det mest \u00f8konomiske varmesystemet er det du ikke trenger. Eksperter gir derfor r\u00e5d:<\/p>\n Forresten..:<\/strong> Intelligente varmestyringer med integrerte energistyringssystemer (f.eks. EMMA fra K\u00dcBLER) skaper \u00e5penhet om de relevante parameterne i oppvarmingsprosessen og bidrar til automatisk optimalisering av oppvarmingsdriften. Bare den optimaliserte driften av systemet gir potensielle besparelser p\u00e5 opptil 20 prosent.<\/p>\n 1) Kilde: https:\/\/www.report-k.de\/wirtschaftsminister-habeck-will-verbot-neuer-gasheizungen\/<\/a> Renoveringspotensial for hallbygg: 64 prosent. Den voldsomme \u00f8kningen i energiprisene, frykten for at Putin skal stoppe leveransene, kravet om fornybar energi for \u00e5 bekjempe klimaendringene - alt dette skaper for tiden stor usikkerhet. Er det fortsatt verdt \u00e5 investere i gassdrevne industrielle varmesystemer? Svaret p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let er viktig. Det avgj\u00f8r nemlig hvor raskt n\u00e6ringslivet kan bidra til energiomstillingen. Og hvor godt det vil v\u00e6re mulig \u00e5 oppfylle fremtidens krav til klimabeskyttelse p\u00e5 en \u00f8konomisk fornuftig m\u00e5te.<\/p>","protected":false},"author":3,"featured_media":17992,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"_seopress_robots_primary_cat":"none","_seopress_titles_title":"Industrieheizungen \u2013 wie sicher ist die Gasversorgung?","_seopress_titles_desc":"Erfahren Sie, wie sicher die Gasversorgung bei Industrieheizungen ist. Entdecken Sie unsere L\u00f6sungen f\u00fcr eine zuverl\u00e4ssige und sichere Heiztechnik.","_seopress_robots_index":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[431,432,433,434],"class_list":["post-18720","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-allgemein","tag-heizung","tag-industrie","tag-industrie-heizen","tag-industrieheizung"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.kuebler-hallenheizungen.de\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/18720","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.kuebler-hallenheizungen.de\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.kuebler-hallenheizungen.de\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kuebler-hallenheizungen.de\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kuebler-hallenheizungen.de\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=18720"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.kuebler-hallenheizungen.de\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/18720\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kuebler-hallenheizungen.de\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media\/17992"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.kuebler-hallenheizungen.de\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=18720"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kuebler-hallenheizungen.de\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=18720"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.kuebler-hallenheizungen.de\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=18720"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}Hvilke muligheter bransjen har<\/h2>\n
Hvilke fakta sikrer en \u00f8konomisk beslutning<\/h2>\n
\n
\n
Hvorfor haller trenger spesielle varmesystemer<\/h2>\n
\n
\nBlant de mest effektive av disse er moderne industrielle varmeovner som infrar\u00f8de str\u00e5leovner som g\u00e5r p\u00e5 naturgass, flytende gass eller biogass. Disse moderne, h\u00f8yeffektive teknologiene har imidlertid ingenting til felles med gassvarmesystemer som brukes i boliger eller p\u00e5 kontorer.<\/p>\nHvor stort er potensialet for CO\u2082-reduksjon i industriell oppvarming?<\/h2>\n
Hvilke varmesystemer industrien (ikke) trenger<\/h2>\n
\n
Hvordan eksploderende energikostnader kan begrenses<\/h2>\n
Flytende, bio eller gr\u00f8nn - moderne industrielle varmesystemer kan bruke hvilken som helst gass<\/h2>\n
\nDet er imidlertid klart at omstillingen ikke vil skje over natten. Det vil ta tid f\u00f8r gr\u00f8nn gass er tilgjengelig i store nok mengder til \u00e5 dekke industriens behov fullt ut. Selv i overgangsperioden vil oppvarmingsteknologier som infrar\u00f8de m\u00f8rke radiatorer spille en viktig rolle. De kan utnytte hydrogenblandinger med varierende proporsjoner og dermed balansere den ustabile tilgjengeligheten av begge energikildene. Disse teknologiene er allerede tilgjengelige i dag, for eksempel K\u00dcBLERs effektive infrar\u00f8de halloppvarmingsteknologi.<\/p>\nSlik sikrer Tyskland sin gassforsyning<\/h2>\n
Hvorfor det ikke finnes noe alternativ til gass for industrien<\/h3>\n
\nGass kan ikke erstattes p\u00e5 kort sikt uten at viktige produksjonsprosesser lammes, mange arbeidsplasser g\u00e5r tapt, den internasjonale konkurranseevnen svekkes og den sosiale tryggheten i landet settes i fare. Det finnes ikke noe alternativ til naturgass for industrien p\u00e5 lengre sikt. Det er politikere fra alle partier og land enige om.<\/p>\nSlik sikrer Tyskland sin gassforsyning<\/h3>\n
\n
Betydelige fremskritt p\u00e5 veien mot uavhengighet<\/h3>\n
Hvordan flytende gass gir stor forsyningssikkerhet<\/h3>\n
Hvordan gasslagertankene fylles<\/h3>\n
Praktiske tips: Hva ekspertene anbefaler n\u00e5<\/h2>\n
Praktisk tips 1: N\u00f8ytraliser raskt og effektivt pris\u00f8kninger p\u00e5 energi til oppvarming<\/h3>\n
\n
Praktisk tips 2: Utnytt effektiviseringspotensialet s\u00e5 raskt som mulig<\/h3>\n
\n
Praktisk tips 3: Ikke l\u00f8p etter v\u00e6ret<\/h3>\n
\nFleksibilitet er et av de viktige punktene som skiller gassdrevne hallvarmesystemer fra varmtvannsbaserte teknologier (f.eks. varmepumper). Varmepumper er nyttige i hjemmet eller p\u00e5 kontorer. Disse varmtvannsbaserte systemene kan vanskelig oppfylle de dynamiske kravene som stilles i industrien p\u00e5 grunn av tregheten. I tillegg krever de enormt mye plass, enten under halltaket eller i gulvet, og begrenser ogs\u00e5 fleksibiliteten her. For eksempel n\u00e5r man skal sette opp maskiner eller endre bruken av hallen. N\u00e5r gulvvarmen f\u00f8rst er installert, er det ikke lenger enkelt \u00e5 bore i gulvet for \u00e5 flytte eller installere maskiner p\u00e5 nytt.<\/p>\nPraktisk tips 4: Optimaliser driften av ditt industrielle varmesystem<\/h3>\n
\n
Referanser<\/h2>\n
\n2) Grunnlag for prissammenligningen: Billigste tariff, l\u00f8petid 12 m\u00e5neder.
\nElektrisitet, kommersiell gass: Verivox, mengde 100 000 kWh; fyringsolje: heizoel24.de, mengde 10 000 liter (ca. 10 kWh\/l); pellets: HeizPellets24.de, mengde: 20 000 kg (5 kWh\/kg).
\n3) Studien \"Gesamtanalyse Energieeffizienz von Hallengeb\u00e4uden\" (ITG Institut f\u00fcr Technische Geb\u00e4udeausr\u00fcstung Dresden og Universitetet i Kassel, Institutt for bygningsfysikk, 2009-2011) er basert p\u00e5 f\u00f8lgende tall:<\/p>\n\n
\nDena Building Report 2022 tar ikke spesifikt for seg hallbygninger. B\u00e5de bygningsmassen og det klimakorrigerte varmeforbruket fortsatte imidlertid \u00e5 stige i 2019.
\n4) Energibesparende hallvarmesystemer fra K\u00dcBLER sammenlignet med konvensjonelle apparater.
\n5) Energirenoveringsprosjekt med H.Y.B.R.R.I.D. (m\u00f8rke radiatorer, kondenserende kjelteknologi og digital styring fra K\u00dcBLER GmbH Energiesparende Hallenheizungen, Ludwigshafen)
\n6) Beregningsgrunnlag: opprinnelig energipris i gass\/olje-miksen \u00d8 ca. 0,05 Euro\/kWh, n\u00e5v\u00e6rende energipris: \u00d8 0,13 Euro\/kWh
\n7) https:\/\/www.pwc.de\/de\/energiewirtschaft\/wasserstoff-ein-essentieller-baustein-der-energiewende\/chance-zur-dekarbonisierung-gruener-wasserstoff-als-motor-der-energiewende.html?utm_source=google.com&utm_medium=cpc&utm_campaign=XM_trustintransformation_SV&utm_content=text&utm_term=gr%C3%BCner%20wasserstoff<\/a>
\n8) https:\/\/www.zdf.de\/nachrichten\/wirtschaft\/gasversorgung-energiesicherheit-deutschland-pipelines-russland-100.html<\/a>
\n9) Handelsblatt 01\/05\/2022, https:\/\/www.handelsblatt.com\/politik\/international\/import-deutschland-verringert-energieabhaengigkeit-von-russland\/28293452.html<\/a>
\n10) Kilde: Chemietechnik 25\/02\/2022, https:\/\/www.chemietechnik.de\/energie-utilities\/interaktive-karte-lng-terminals-in-europa-802.html<\/a>
\n11) https:\/\/www.handelsblatt.com\/politik\/energiekrise-gaspreis-bricht-alle-rekorde-forderung-nach-preisdeckel\/28139228.html<\/a><\/p>\n<\/h5>\n
Last ned hele hvitboken her: Industriell oppvarming - hvor sikker er gassforsyningen?<\/a><\/h5>\n
<\/h5>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"