Blogg

De viktigste faktaene i korte trekk: Det europeiske systemet for handel med utslippskvoter EU-ETS 1 har vært i kraft siden 2005, og regulerer utslippene fra energiintensive bedrifter og energibransjen gjennom sertifikathandel i samsvar med prinsippet om "cap and trade". I tillegg ble CO2-prising (også kjent som CO2-avgift) for fossilt brensel innført i Tyskland i 2021 og regulert av loven om handel med utslippskvoter for drivstoff (BEHG).

I 2021 vil den nye CO₂-skatt trådte i kraft. Den skal hjelpe Tyskland med å nå sine klimamål. Les videre for å finne ut hva dette betyr for bedriften din når det gjelder kostnader, og hva du bør gjøre nå!

Ingen tenker på hallvarmen når solen steker, asfalten gløder og alle er takknemlige for den minste avkjøling. Eller gjør de det? For alle som er forutseende, vet at sommertid er vedlikeholdstid. Så hvis du vil gå vinteren trygt i møte med produksjons- eller lagerhallene dine, er det lurt å være forberedt. Den neste oppvarmingsperioden er tross alt ofte raskere rundt hjørnet enn forventet, og da er spørsmålet: Er hallvarmesystemet ditt klart for neste sesong?

Hvordan skal Tyskland varmes opp fra 2024, ifølge forbundsminister Habeck? Først av alt: Det endelige svaret foreligger ennå ikke. Det skyldes at utkastet til en ny bygningsenergilov (GEG) nettopp har passert regjeringen. Det neste trinnet vil involvere Forbundsdagen og Forbundsrådet. Likevel har den varslede "slutten" for gass- og oljefyringssystemer skapt bølger i flere måneder. Det har skapt så mye usikkerhet at industrien i fjor vinter ofte foretrakk å reaktivere gamle olje- og kullfyringsanlegg i stedet for å investere i energieffektiv oppgradering av oppvarmingsanleggene i hallene...

Metallbearbeidingsbedriften "Die Kanter & und Schlosser" varmer opp nybygget sitt variabelt med elektrisitet, hydrogen eller gass takket være verdensnyheten fra KÜBLER i Ludwigshafen.

BMWK vekker for tiden oppsikt med et lovforslag. Det innebærer nemlig et kategorisk forbud mot gassoppvarmingssystemer. Etter planen skal det fra 2024 kun være tillatt å bruke varmesystemer som drives med 65 % fornybar energi. Formelt sett kan dette bare være varmepumper, fjernvarme eller biomasseoppvarming. Dette reiser spørsmålet: Hva med teknologiens åpenhet i Tyskland? Og hvem skal betale for den? Desentraliserte gassfyrte varmesystemer er ofte de eneste økonomisk og funksjonelt forsvarlige løsningene, spesielt i hallbygninger.

Hvordan brukes energi riktig? Hva betyr effektivitet? I den tyske regjeringens nåværende energipolitikk er det et stort gap mellom ambisjon og virkelighet. Industribygg behandles nemlig ikke som industribygg fordi de bare utgjør to prosent av bygningsmassen - selv om de står for 15 prosent av klimagassutslippene. Sistnevnte har hittil ikke spilt noen rolle. Disse to prosentene omfatter 420 000 til 480 000 hallbygg som brukes i industri, handel og kommuner som produksjonshaller, logistikkhaller, verksteder, idrettshaller eller utsalgssteder. Et lite antall som står for en betydelig andel av energiforbruket og klimagassutslippene i Tyskland.

Enten det gjelder industri eller privat boligbygging - den som i dag bestemmer seg for fremtidens varmesystem eller halloppvarming, står overfor mange spørsmålstegn. Hvilke energiscenarier kommer til å avgjøre fremtiden? Hvilke teknologier vil da bli aktuelle? Lønner det seg fortsatt å investere i fossile systemer? Hva sier trafikklyset? Og hva er den beste funksjonelle og økonomiske oppvarmingsløsningen for hallen på lang sikt, når man tar alle disse spørsmålene i betraktning?

 Den tyske regjeringens mål er ambisiøse: Innen 2045 skal Tyskland være klimanøytralt og ikke lenger bruke fossilt brensel i varmeproduksjonen. Et mål som legger press på industrien. En rekke innovasjoner presser på for å gå over til fornybar energi - for eksempel den tyske loven om handel med utslippskvoter for drivstoff (BEHG), som har ført til en økning i CO₂-pris for fossilt brensel.

Ambisiøse klimamål og nye energiregler for bygninger skaper utfordringer for bedrifter. Spesielt ved modernisering av varmesystemer i hallbygninger bør man satse på fremtidig teknologi for å oppfylle de strenge kravene.