Ingen energiomstilling uten en omlegging av den økonomiske politikken

På bare ti år har vår en gang ledende industrinasjon falt fra 6. til 24. plass ifølge IMD Competiveness Ranking 2024[1] gled ut. 45 prosent av industribedriftene med høye strømkostnader planlegger eller gjennomfører å redusere produksjonen eller flytte den til utlandet. Stigende trend[2]. Økende byråkratiske kostnader og de ekstremt høye energiprisene i landet vårt skaper eksistensielle problemer for mange bedrifter, i tillegg til mangelen på kvalifisert arbeidskraft. Og med den nye bygningsenergiloven (GEG) er enda et feilslått tiltak kommet til.

Helt siden BMWKs konseptdokument "65 prosent fornybar energi for installasjon av nye varmesystemer fra 2024" kunngjorde innholdet i den nye GEG i juli 2022, har Thomas Kübler advart mot de tekniske feilene i den forhastede og ideologiske lovendringen. Han vet alt om oppvarmingsloven.

"Den gode nyheten er at det finnes teknisk utmerkede og økonomiske løsninger for industri- og næringsbygg som gjør det mulig å gjennomføre overgangen til oppvarming på en vellykket måte og til en overkommelig pris", sier den erfarne spesialisten på energisparende oppvarmingsteknologi for haller. For ikke-energiintensive bedrifter - som utgjør brorparten av bedriftene i Tyskland - er overgangen til oppvarming det viktigste virkemiddelet for avkarbonisering. Som regel brukes over to tredjedeler av energien til oppvarming. Det fatale, ifølge Thomas Kübler, er at politikerne gjorde en hel rekke feil da de utarbeidet GEG, men at de mot bedre vitende ikke er villige til å rette dem opp i inneværende lovperiode. Særlig når det gjelder nybygg, foreskriver loven indirekte teknologien i stedet for å spesifisere CO₂-mål og overlate veien til målet til bedriftene, som uansett har mer kompetanse og problemløsningsevne enn det politiske etablissementet i BMWK. Begrensningen til varmepumpe, som BMWK ønsker for alle bygningstyper uten å ta hensyn til de spesielle oppvarmingsegenskapene til haller, er dømt til å gå galt, sier Kübler. Og det ville være omtrent like dysfunksjonelt som å dra på ferie med en betongblander. Eller som å transportere betong i bagasjerommet på familiebilen. Begge deler er mulig, men ikke fornuftig.

I GEG fortsetter politikerne å sidestille bolig- og kontorbygg, hoteller og barnehager med produksjons- eller logistikkhaller. I stedet for å bruke fagkunnskapen til å utvikle riktige og funksjonelle løsninger, foretrekker de å føre en energipolitikk à la utleier. Ikke rart at energiomstillingen snubler.

Berlin lukker til og med øynene for langt mer egnede teknologier for oppvarming av hallbygninger. Selv den nyeste utviklingen innen oppvarmingsteknologi, med et enormt potensial for å spare 50-70 prosent av energiforbruket og de tilsvarende klimagassutslippene, og muligheten til å nå klimamålene for 2045 med fornybar energi allerede i dag, får liten eller ingen politisk oppmerksomhet. Det som gjenstår, er innovasjonsparagrafen § 103 i GEG. Heldigvis åpner denne byråkratiske veien i det minste for muligheten til å ta i bruk fornuftige løsninger for høye hallbygg, sier Kübler. Dette krever imidlertid samarbeid med produsenten, ettersom den relevante informasjonen ennå ikke er lovlig innført i de relevante beregningsprogrammene til TGA-ingeniørene. Som så ofte i Tyskland blir alt gjort mer komplisert enn nødvendig. Likevel er det nettopp disse oppvarmingsteknologiene som vil gi et viktig bidrag til å redusere energikostnadene og CO₂-utslippene drastisk for bedriftene og dermed motvirke utflyttingen av viktige arbeidsplasser til utlandet.

"Hva betyr dette for selskapet deres, tenker dere også på å flytte til utlandet?" spør vi Thomas Kübler. "Vi har ingen planer om å emigrere. Og vi holder oss heller ikke til veiene", sier gründeren. I stedet satser han på utdanning og kunnskapsoverføring til politiske beslutningstakere. "Det er på tide at grunnleggende kunnskap om tyngdekraften blir viktigere enn ideologisk halvkunnskap." Han er overbevist om at det ville haglet med advarsler og avskjedigelser hvis næringslivet opptrådte like overfladisk som Berlin behandler Tyskland som etableringssted i dag.

[1] https://www.imd.org/centers/wcc/world-competitiveness-center/rankings/world-competitiveness-ranking/rankings/wcr-rankings/#_tab_Rank

[2] Strømpriser: Hvordan energiomstillingen driver industrien ut av Tyskland (handelsblatt.com)

Du kan også lese artikkelen i Handelsblatt: Ingen energiomlegging uten en økonomisk omlegging! - Handelsblatt Live