Ren strøm eller heller energifleksibilitet i industrielt brukte hallbygg?

I bunn og grunn er det ganske enkelt: Hadde det ikke vært for den nye varmeloven (GEG 2024), og hadde lovendringen vært mindre ideologisk og mer teknisk fundert, hadde varmepumpedebatten blitt der den hører hjemme: i bygg som egner seg for denne teknologien. I mellomtiden sliter imidlertid også industribygg med en teknologi som i de fleste tilfeller ikke klarer å utnytte sin anerkjente styrke - energieffektivitet - i disse byggene.

Varmepumpe-hypen var i går

En ting er klart: Hypen rundt varmepumper, som ble stimulert politisk med høye subsidier, har kjølnet betraktelig. Kombinasjonen av varmegeneratoren med gulvvarme har vist seg å være for lite fleksibel i hallbygninger og byr også på problemer i andre henseender. Og kombinasjonen med varmluftsblåsere virker nesten som et steg tilbake til middelalderen når det gjelder oppvarmingsteknologi, ettersom denne tidligere utbredte oppvarmingsmetoden anses som ineffektiv og utdatert i haller på grunn av konveksjon (oppstigende varm luft).

Én ting er helt klart: Fokuset må ligge på varmeomstilling og avkarbonisering. Nettopp derfor er det så viktig at de beste tekniske mulighetene utnyttes for å løse de spesielle utfordringene i hallbygninger på en optimal måte - enten det er snakk om industri, handel, sport eller arrangementer. Nettopp derfor:

Hallbygninger har helt andre oppvarmingsbehov enn kontorer eller leiligheter

Men hvilken teknologi er den rette? For å svare på dette spørsmålet må du forstå haller. Hvilke bygningsfysiske forhold råder i disse gigantiske rommene med takhøyder på ofte 8, 15 eller 20 meter? Hvordan brukes de? Alle som noen gang har stått i en 15 meter høy verkstedhall eller vandret gjennom en 60 000 kvadratmeter stor logistikkhall, vil innse at de velkjente varmesystemene fra boliger eller kontorer ikke kan gjøre mye her. Spesielt ikke hvis man ønsker å bruke så lite energi som mulig, prioritere miljøvern og gjøre det hele rimelig.

Varm mer effektivt med - ikke mot - fysikkens lover

Det ideelle oppvarmingsprinsippet for disse høye og store bygningene er lånt fra naturen: Infrarød. På samme måte som solstrålene beveger seg over lange avstander fra verdensrommet til jorden, fungerer dette også i haller. Infrarøde varmeovner under taket i hallen sender ut stråling som bare har effekt når den treffer noe og absorberes. Den produserer derfor ikke varm luft. Mens det varmeste punktet med luftblåsere av fysiske årsaker alltid er under halltaket, er det med infrarøde varmeovner naturligvis alltid nederst - på hallgulvet, i nærheten av mennesker og maskiner, dvs. der arbeidet utføres. Dette er enkelt sagt grunnen til at infrarøde varmesystemer i haller er så utrolig effektive. I praksis oppnås det regelmessig besparelser på 50 til 70 prosent. Infrarød varme er behagelig, trekkfri og virvler ikke opp støv. Dette kalles også „oppvarming med fysikkens lover“.“

Oppvarming etter behov sparer mye energi, reduserer utslipp og senker oppvarmingskostnadene

Infrarøde varmeovner har også den fordelen at de kan styres svært fleksibelt. Teknisk sett er infrarøde stråler elektromagnetiske bølger, akkurat som lys. Og i likhet med lys kan de enkelt slås av og på eller styres. I helger og på helligdager og ved skiftslutt, for eksempel, er det bare å slå av varmen eller i det minste redusere den til en minimumstemperatur. I store hallbygninger med ulike arbeidsområder og lagerområder kan det opprettes og styres varmesoner slik at varmen bare brukes der det faktisk utføres arbeid. Etter mottoet: „Den mest økonomiske oppvarmingen er den som ikke er i drift.“

Infrarød varme har vært utprøvd og testet i haller i lang tid

Infrarøde varmeovner finnes i ulike utførelser. De viktigste typene som brukes innendørs, er lyse og mørke radiatorer som drives med naturgass eller LPG. Sistnevnte kjennetegnes av lukket forbrenning (derav betegnelsen „mørk“) og kontrollert røykgassføring.

Energiomstillingen krever energifleksible løsninger

Den nyeste generasjonen infrarøde varmeovner er den såkalte Fair.AIdH-teknologien. Systemer i denne kategorien kan drives fleksibelt med fornybare energikilder som elektrisitet, hydrogen eller biogass. I de fleste tilfeller kan de også brenne naturgass eller flytende gass i overgangsperioden for å sikre den nødvendige driftssikkerheten i arbeidsprosessene. Et eksempel på denne Fair.AIdH-teknologien er FUTURA-multienergisystemet, som også kan integrere LED-belysning i hallen som et 2-i-1-system. Dette er spesielt nyttig i nybygg, ettersom dette alternativet gjør det mulig å kombinere ledningsnett, styreenheter og også vedlikeholdsinnsatsene for varme og belysning, som ellers ville vært nødvendig to ganger. FUTURA var den første Fair.AIdH-teknologien på markedet, og den har allerede mottatt en rekke priser for sitt bidrag til klimabeskyttelse og bærekraft.

Elektriske infrarøde ovner er ofte det første skrittet mot CO₂-frihet

Fair.AIdH-teknologien er nå også tilgjengelig for ren drift med (PV-)strøm. Med 10, 20 eller 30 kW er ELEXTRA det moderne elektriske infrarøde varmesystemet med det bredeste effektspekteret. FUTURA E er den elektriske versjonen av FUTURA. Den kan ettermonteres for hydrogendrift med liten innsats så snart denne fornybare energikilden er tilgjengelig lokalt eller via nettet.

Et eksempel på bruk av FUTURA E er håndverksbedriften Buxbaum Dach i Langschlag i Niederösterreich, som allerede bruker dette systemet til å varme opp mesteparten av den nye bygningen sin med CO₂-fri solcellestrøm. Entreprenør Christoph Buxbaum uttrykker sin mening om hydrogenettermontering slik: „Vi får se hva fremtiden bringer. Det er bra at vi har muligheten til å bruke andre energikilder også.“ Du finner mer informasjon om Buxbaum Dach-prosjektet i den praktiske rapporten: Effektiv oppvarming av hallen: FUTURA E infrarød løsning

Morgendagens stabile energiforsyning trenger molekyler og elektroner

Men hvilken energikilde vil avgjøre fremtiden? Ekspertene har alltid vært enige om at energiomstillingen må baseres på både molekyler og elektroner, det vil si på fornybar gassenergi og elektrisk energi. Årsaken til dette ligger i den naturlige volatiliteten til fornybar energi: Noen ganger skinner solen og blåser vinden, andre ganger ikke - sol- og vindenergi er naturlig nok ikke kontinuerlig tilgjengelig. Av gode grunner har politikerne rodd tilbake etter innledende nøling og fremmet hydrogenopptrappingen. For tiden pågår det forskning og utvikling for å produsere den flyktige energibæreren H₂ til en lav kostnad. En spesielt lovende tilnærming er å omdanne overskudd av solcellestrøm til H₂ om sommeren og bruke den direkte som gass om vinteren uten ytterligere konverteringstap. „Det er mye musikk i slike tilnærminger“, sier Thomas Kübler, som er spesialist på halloppvarming. Forskningsavdelingene og -instituttene har tross alt fortsatt rundt 20 år igjen til bryteren til klimanøytralitet skal slås om i 2045.